TAKKER OLJEN: 
&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">«Ocean Traveler» klargjøres for ustleping i Dusavika utenfor Stavanger i juli 1966 som den første plattformen for leteboring. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB Scanpix
</span>
TAKKER OLJEN:  «Ocean Traveler» klargjøres for ustleping i Dusavika utenfor Stavanger i juli 1966 som den første plattformen for leteboring. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB Scanpix Vis mer

Den gamle og «nye» oljen

Morgenen 19. juli 1966 startet «Ocean Traveler» boringen av det første letehullet i Nordsjøen. Det norske oljeeventyret var i gang.

Meninger

Noen av oss husker Norge slik det var før oljen. Vi hadde det godt, men vi så opp til våre svenske naboer. Vi misunte dem Volvo, Saab, Scania Vabis og Elektrolux. Sverige hadde en verdiskaping per innbygger som var 1,5 ganger større enn vår.

I dag har Norge en verdiskaping per innbygger som er mer enn 1,5 ganger større enn Sveriges.

Historien om våre 50 år med olje, som vi feirer i dag, er historien om hvordan Norge har blitt landet som år etter år kåres til verdens beste å bo i. Historien om våre framsynte politikere og embetsmenn som forhandlet fram avtalene, skrev lovene, startet et eget oljeselskap og sikret store deler av inntektene til fellesskapet. Det er historien om oljeselskapene, serviceselskapene og leverandørindustrien som stadig flyttet grensene, og gjorde det umulige mulig.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Vis mer

I dag ser vi resultatene. På oljefondet står det verdier som tilsvarer to gjennomsnittlige boliger for hver eneste gjennomsnittsfamilie. Og vi vet at det fremdeles finnes verdier der ute, som kan tilsi to nye boliger for hver gjennomsnittsfamilie. Hvis vi vil.

Men vi hører om dem som ikke vil. Vi hører dem som snakker om at vi må finne på noe annet: den «nye oljen». Men hva betyr den «nye oljen»?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om det skulle finnes noe annet som kan erstatte oljen, som kan gi like store verdier, hvorfor har ikke Sverige funnet det? Eller Danmark? Eller Tyskland?

Uten oljen ville Norge blitt som et hvilket som helst annet land. Sannsynligvis et godt land, men uten de samme mulighetene. Et skoletilbud som ikke er like godt som hvis vi fortsatt har oljen. Et helsetilbud som ikke er like godt som hvis vi har oljen. En folketrygd som ikke er like trygg som hvis vi har oljen.

Det ville gradvis bli et annet samfunn.

For det unike med oljen er jo de enormt store verdiene den skaper. I 2014 var det slik at selv om verdiskapingen i fiske, fangst og oppdrett ble femdoblet, så ville de fortsatt bare utgjort en femtedel av verdiskapingen fra olje og gassvirksomheten.

Selvsagt må vi hele tiden arbeide for å utvikle ny næringsvirksomhet, noe vi skal leve av i tillegg til oljen. Men for meg er den «nye oljen» et begrep som representerer framtidas olje- og gassvirksomhet, en virksomhet som fortsetter arbeidet med å utvikle en ansvarlig næring og finne nye løsninger for å møte framtidas utfordringer.

For verdenssamfunnet må klare to ting samtidig i de neste tiåra. Vi skal skape energi som kan gi alle mennesker bedre liv, også de 1,1 milliardene som i dag ikke har tilgang til energi overhodet og de 2,5 milliardene folketallet vil øke med fram til 2050.

Samtidig må vi kutte utslippene så vi unngår en global oppvarming som vil gi kloden vår stor skade: Vi må bruke energi mer effektivt.

Men selv med betydelig mer effektiv bruk av energi og en vekst i fornybar energi langt utover det vi i dag tror kan være mulig, vil verden trenge store mengder fossil energi i framtida. Selv innenfor klimamålene fra Paris anslås det at olje og gass må dekke rundt en tredjedel av verdens energibehov i 2050.

I dag ser vi hvordan norsk gass spiller en sentral rolle for at EU skal nå sine klimamål. Hvis EU skulle brukt kull der de i dag bruker norsk gass, ville klimautslippene deres øke med et nivå som tilsvarer 20 ganger olje- og gassnæringens samlede utslipp i Norge.

De som sier at Norge skal begrense vår olje- og gassproduksjon framover, sier ikke at verden skal slippe ut mindre klimagasser. For verden er avhengig av denne energien, og produksjonen ville blitt flyttet til andre olje- og gassproduserende land. Det de sier er at Norge skal gi fra seg inntektene til land som enkelt hadde tatt over vår markedsandel. Hundrevis av milliarder kroner vil heller gå til noen svært rike personer i Russland, USA og Saudi-Arabia.

Gjennom olje- og gassvirksomheten leverer Norge energi verden trenger. Samtidig bidrar vi til å redusere klimagassutslippene. For hver enhet kull som byttes ut med naturgass fra Norge, bli utslippene av klimagasser halvert. Og vi skaper de inntektene som gjør det mulig for Norge å være et av verdens beste velferdssamfunn. Inntektene fra olje- og gassvirksomheten utgjør en femtedel av statens samlede inntekter.

Kanskje det er derfor det norske folk i stor grad ser ut til å dele næringens ambisjon om at Norge fortsatt skal være en stor produsent av olje og gass. I en undersøkelse utført av TNS Gallup sier 85 prosent av den norske befolkning at det er viktig å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon.

Siden «Ocean Traveler» satte borekrona i havbunnen for 50 år siden har olje- og gassvirksomheten skapt grunnlag for et samfunn som vi i stolthet kan kalle verden beste.

Den «nye oljen» er de 50 neste åra med olje- og gassvirksomhet i Norge. Hvor vi fremdeles skal skape verdier som kommer velferdsstaten til gode. Hvor vi fremdeles skal drive olje- og gassvirksomhet med verdens laveste utslipp. Hvordan vi fortsatt skal være landets viktigste innovasjonskraft, som skaper de nye løsningene som trengs for å møte framtidas utfordringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook