KOMMENTARER

Pressehistorie

Den gangen aviser kunne velte presidenter og endre historien

The Washington Post går til filmen.

VANT I RETTEN: The Washington Posts eier Katharine Graham og sjefredaktør Ben Bradlee kommer fra retten i juni 1971 der publiseringen av Pentagonpapirene ble behandlet. Foto: AP / NTB Scanpix
VANT I RETTEN: The Washington Posts eier Katharine Graham og sjefredaktør Ben Bradlee kommer fra retten i juni 1971 der publiseringen av Pentagonpapirene ble behandlet. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

«Se hvor komplisert det var å få ut en avis – den settemaskinen får deg til å lure, hvordan klarte de å få ut den greia hver morgen sånn at folk kunne lese den kl. 06?»

Det er den amerikanske skuespilleren Tom Hanks som lurer, sånn at vi som jobbet i avis før internetts tidsalder, får tårer i øynene. Å, lyden av presse, duften av trykksverte. Hele avishuset som ristet når de første utgavene gikk i trykken om natta.

Det er ikke hundre år siden aviser ble satt i bly, bokstavene lå i settekasser og man måtte lese korrektur speilvendt. Det bare virker sånn. Det var før «fake news». Det var den tida da folk trodde på det som sto i avisene. Den gangen kjøpmenn og torgkoner hadde noe å pakke fisk og blomster i. Det var før klikkhysteri og klikkhoreri. Alt var som kjent bedre før. Eller ikke.

Tom Hanks nostalgitrip ble framført sist søndag, under den aller første bransjevisningen av Steven Spielbergs nye film «The Post». Filmen, som får premiere i USA rundt jul og i Europa i januar, handler om den amerikanske storavisen The Washington Post. Året er 1971, derfor alle henvisninger til «lynotypes», settemaskiner, typografi og høytrykkspresser – til stolte fag, håndverk, yrkesgrupper og prosesser som er historie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer