Det 20. århundre har vært det første hundreåret med virkelig globalisert maktkamp, basert på industrialisering og ny kommunikasjonsteknologi. I år 1900 var Storbritannia fortsatt den dominerende verdensmakt. Det var noen få titalls politiske enheter som med rimelighet kunne kalles selvstendige stater. Store deler av verden var underlagt europeisk koloniherredømme.

I løpet av det 20. århundre har det funnet sted en geopolitisk trippelrevolusjon: USAs vei til dominerende verdensmakt, territorialstatens utbredelse, og den tredje verdens framvekst og oppløsning.

USA lå i startgropa i 1900, med utgangspunkt i en sensasjonelt rask industrivekst. Den spansk-amerikanske krig ga brohoder for amerikansk kontroll fra det karibiske hav til Hawaii og Filippinene. Panamakanalen skulle snart gi den framvoksende sjømakten en kommersiell og strategisk livlinje mellom Atlanterhavet og Stillehavet. I året 1900 førte Storbritannia en lite ærerik krig i Sør-Afrika, og de europeiske kolonimaktene møtte onde varsler i Bokseroppstanden i Kina.

Med første verdenskrig var det britiske hegemoniet definitivt over. USA var allerede en ledende industrimakt og spilte en viktig rolle for avslutningen av krigen, selv om krigsskueplassen og mye av den storpolitiske maktkampen fortsatt var europeisk. Den tyske revansjekrigen i 1939 var først og fremst rettet mot europeiske rivaler som Frankrike, Storbritannia og etter hvert Sovjetunionen. Men igjen var USA avgjørende for utfallet.