«TOPPLØS»: Har folk rett til å mene noe om at en toåring vasser naken på stranda? Illustrasjonsfoto: Marc Romanelli / Corbis / NTB Scanpix
«TOPPLØS»: Har folk rett til å mene noe om at en toåring vasser naken på stranda? Illustrasjonsfoto: Marc Romanelli / Corbis / NTB ScanpixVis mer

Den giftige moralismen

Selv opplever jeg klandrende blikk når datteren min på to år vasser naken rundt på stranda.

Meninger

9. februar hadde Martine Aurdal kronikken «Vis fram puppen» i Dagbladet, om kroppspress og nakenhet. I etterkant hadde vi en interessant kvitring, hvor jeg hevdet at kroppspresset bare er et symptom på et dypere problem som ingen vil snakke om: Den giftige moralismen er tilbake i samfunnet.

Utsikten på stranda i 1978 var flott for en 16-åring. Ingen jenter brukte bikinitopp, og knapt noen brukte BH på skolen. Her er tankevekkeren: Jeg kan ikke huske ordet «hore» bli brukt systematisk mot jenter. Gutter var like interessert i jentekropper da som nå, men jeg kan ikke huske tafsing, ukvemsord eller at å gå toppløs var en «invitasjon» til noe som helst. Faktisk var det like naturlig at jentene gikk toppløse, som at vi gutta gjorde det. Men en gang på 80-tallet tok det slutt, og det kom brått.

Kontrasten til 2016 er stor: Nå er det ikke en fri pupp å se, BH-løse må forvente at alle glor og ordet «hore» er skolegårdens mest brukte skjellsord (sammen med «jøde». Hvordan skjedde det?). Selv opplever jeg klandrende blikk når datteren min på to år vasser naken rundt på stranda. Det er ikke det at folk reagerer på at en toåring tripper naken rundt som er mest merkverdig, det mest snodige er at folk føler de har rett til å mene noe om det og vise hva de mener om det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Moralisme må ikke forveksles med moral. Moral er å ha standarder for seg selv. Moralisme er å presse sine standarder på alle andre, og tro det er bra. Gjerne mens man dytter «barna» eller «alles beste» foran seg. I toleransens æra har toleransen for individuell frihet blitt mye mindre og moralismen blomstrer som aldri før. Dette gir seg de rareste utslag:

I dag kan barn kan gi voksne tilsnakk hvis bilen står på tomgang. Sunnhetsmoralister føler de har rett til å innføre vegetardag i kantiner og Kiwi lager reklame som anklager meg for å kaste for mye mat. Respekt for profeter, overtro og ærbare plagg på småjenter har blitt viktigere enn respekt for individet. Og ingen bedrifter har sjefer lenger: De har «ledere» som skal lede deg på rett vei - som om du var en sau. Folk som ikke støtter flerkulturen eller følger klimahysteriet kan fritt beskyldes for å ha de verste hensikter og personlighetstrekk. Markedsundersøkelser viser at «moralsk handel» er en stor og viktig trend. Og bare prøv å la ungen din sykle uten sykkelhjelm. Hjelpe meg! Bare prøv - og se hva folk sier.

Mennesket er et flokkdyr som gjør moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til å irettesette deg. Det leder aldri til gode, funksjonelle samfunn: Moralismen er frihetens og individets fiende, og den skaper paradoksalt nok umoralske samfunn. Hvorfor? Fordi eneste vei utenom moralismens stengsler for individet er hykleri, falskhet og løgner. Religion stiller i en særstilling her, for den gjør ikke bare moralismen selvrettferdig, men også gudegitt.

Denne negative utviklingen har gjort det stuerent, forventet og naturlig å mene noe om andre, som man egentlig ikke har noe med. Jenter begynner å velge ikke-utfordrende klær «helt frivillig» for å unngå ubehageligheter. Dusje med andre har blitt en belastning, fordi «de andre» kan mene noe om deg og kroppen din.

Så i stedet for å si «fuck you» til moralistene, vender individet det kritiske blikket mot seg selv - og blir aldri fornøyd. For moralistene blir det nemlig aldri bra nok. Kroppspresset er ikke problemet, det er bare et symptom på noe større: Nymoralismen - som gjør andres innblanding i personlige affærer legitim og som får samfunnet til å se mer harmonisk ut på overflaten.

For å stoppe nymoralismen må vi irettesette flokken for å ha dårlige holdninger mot individet, i stedet for å irettesette det ene individet med «dårlig moral». Det er nemlig ikke individet det er noe galt med, det er flokken av moralister som er problemet. Men dette er en gigantisk jobb, og det går gale veien. Det ser vi på ungdommen i dag:

Hippiene er borte. Punkerne er borte. Anarkister, ateister og eksentrikere er borte. Opprøret mot foreldregenerasjonen og det etablerte er borte. Ungdommen synes røyking og drikking er ut. Tante Sofie jubler! De firkantete pluggene blir spikket til de passer i de runde hullene og villstyringene er borte gjennom medisin og terapi. Jommen sa jeg «mangfoldig». Ungdommen framstår som uniform, lydig, autoritetstro, gørr kjedelig og mer opptatt av hva andre tenker om dem, enn å tenke sjæl. De er ikke det framtida trenger. Vi trenger rebeller!

Vi må lære ungene våre å bli individualister som ikke aksepterer at en gruppe har rett til å moralisere ovenfor dem. Vi må slutte å lære dem hva de skal tenke, og heller lære dem hvordan de skal tenke. Lære dem at selvstendighet, eksentrisitet og trass er bra, så de blir frihetsapostler som tar tilbake personlig frihet og integritet med et sterkt og klart: «Dette har du faen ikke noe med, så pass dine egne saker!» - gjerne til applaus fra vennene rundt.

Kanskje kroppspresset minker, mental helse blir bedre og puppene slipper fri igjen da?