PÅ BARRIKADENE: Elise Ottesen-Jensen (1886-1973), kjempet hele sitt liv for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Prestedatteren fra Jæren , som gikk under tilnavnet «Ottar», flyttet til Sverige der hun grunnla Riksförbundet för Sexuell Upplysning, RFSU.
PÅ BARRIKADENE: Elise Ottesen-Jensen (1886-1973), kjempet hele sitt liv for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Prestedatteren fra Jæren , som gikk under tilnavnet «Ottar», flyttet til Sverige der hun grunnla Riksförbundet för Sexuell Upplysning, RFSU.Vis mer

Abortkampen

Den glemte heltinnen

Etter førti år med selvbestemt abort, er det grunn til å minnes de som kjempet fram loven. En prestedatter fra Jæren er en av dem.

Meninger

I år markeres 40 år med kvinners rett til selvbestemt abort. Det er all grunn til å minnes pionerene og alle kvinnene som kjempet hardt for dette. Elise Ottesen-Jensen, Skandinavias pioner for åpen seksualopplysning, er en disse .

Historien om Elise er som et lite eventyr. Prestedatteren fra Jæren som opplevde at hennes 16 år gamle søster ble gravid utenfor ekteskap. Faren sendte henne til Danmark for å føde – hun måtte adoptere bort barnet. Elise ble radikal, sluttet seg til Ap-politikeren Martin Tranmæl og reiste siden til Sverige. Der så hun hvor vanskelig livet var i de store barnefamiliene som foreldrene ikke klarte å brødfø.

Marianne Aasen, Ap.
Marianne Aasen, Ap. Vis mer

I Sverige ble hun en pioner for familiepolitikk og seksualopplysning, bl.a. som grunnlegger av Riksforbundet for seksuell opplysning (RSFU). Den svenske statsministeren Tage Erlander foreslo henne som kandidat til Nobels fredspris. Hun fikk ikke prisen. Men hun utrettet mer enn mange som har fått den.

Abort var et stridstema så lenge Elise Ottesen-Jensen levde. I 1969 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte kvinners rett til å velge abort. Noen vil hevde at dette førte til et valgskred for Ap blant kvinner. Stortingsvalget i 1969 var det første valget hvor kvinner stemte annerledes enn ektefellen. Uten abortvedtaket ville det trolig blitt et svakere valgresultat for Ap. Saken var uansett politisk dynamitt.

Ap fremmet forslag om selvbestemt abort i Stortinget i 1975 og ville ha fått flertall, om det ikke var for Otto Hauglin (SV) som stemte mot av samvittighetsårsaker. Hauglin var kristen sosialist og stod nok i sterkt krysspress. Det neste Stortinget, uten Hauglin, gjennomførte vedtaket i 1978.

Ståle Dokken, LO
Ståle Dokken, LO Vis mer

Abortdebatten var ofte veldig uforsonlig. Arbeiderpartiet ble kalt mordere. Det var mye fordømmelse av kvinner. I dag er det er vanskelig å forstå hvordan debatten kunne bli så hatsk, da poenget i abortloven ikke var om man var for eller mot abort, men om kvinnen selv eller en gruppe fremmede menn i en nemnd, skulle ta beslutningen.

I 1992 oppstod en ny debatt, som Kristin Aase (KrF), Kristin Clemet (Høyre) og Kristin Halvorsen (SV) satte i gang. De tok blant annet opp etiske dilemma knyttet til nye genteknologiske muligheter. De formulerte seg forskjellig, men etter deres initiativ oppsto det en frykt for at deler av abortloven, som den gang var yngre enn 20 år, skulle bli reversert. Dette var noe av bakgrunnen for at LO og Ap arrangerte en felles konferanse om abortsaken.

Den amerikanske historikeren Doris Linder, som hadde stor interesse for Skandinavia, arbeidet på denne tida med ei bok om Elise Ottesen-Jensen. LO, med nestleder Esther Kostøl i bresjen, finansierte utgivelsen av boka om Elise som ble lansert på denne konferansen. Vi organiserte konferansen, hvor Gro Harlem Brundtland talte til 250 fremmøtte, for det meste kvinner. Gro fortalte fra sin tid som lege, hvordan ordningen med nemndsbehandling var med på å øke risikoen for akutte og varige komplikasjoner etter en abort. Den lange saksbehandlingen var hovedårsaken fordi abortene dermed ble utført seinere i svangerskapet.

På konferansen ble også et 30 minutters TV-intervju som Haagen Ringnes (NRK) i sin tid hadde gjort med Elise Ottesen-Jensen, vist. Vi var spente på hvordan en halvtime med svart/hvitt TV ville fungere i en så stor forsamling. Men her kunne man høre den berømte knappenåla falle. Maken til forsvar for trygg familieplanlegging er vanskelig å se for seg.

Det kom ingen forslag om svekkelser i loven etter dette. Spørsmål om abort er vanskelig og innebærer etiske dilemma. Men prinsippet om kvinners selvbestemmelse er styrket. Sist så vi hvor sterk saken står i debatten om reservasjonsretten. At Irland nylig sa ja til selvbestemt abort i en folkeavstemning ville gledet Elise Ottesen Jensen. Selv om hun nok ville bemerket at det skjedde uforståelig sent.