Den glemte massakren

Den 4. juni 1989 skjedde det ingenting i Beijing, ifølge myndighetene.

 BEIJING 1989:  Dette fant ikke sted, ifølge dagens kinesiske myndigheter som sensurerer alle minne fra det som utviklet seg til en massakre på Tiananmen-plassen i Beijing. Foto:        AFP / FILES / CATHERINE HENRIETTE / NTB Scanpix
BEIJING 1989: Dette fant ikke sted, ifølge dagens kinesiske myndigheter som sensurerer alle minne fra det som utviklet seg til en massakre på Tiananmen-plassen i Beijing. Foto: AFP / FILES / CATHERINE HENRIETTE / NTB ScanpixVis mer
Meninger

4. juni er årsdagen for massakren på Tiananmen-plassen i Beijing. Nå er det 24 år siden Folkets frigjøringshær ble satt inn mot studenter, bønder og arbeidere som i noen uker hadde okkupert den store plassen i hjertet av Beijing. Fortsatt er hendelsen tabubelagt i alle sammenhenger.

Tallet «64» er sensurert på Sina Weibo, som er det kinesiske svaret på Twitter. 6 for juni og 4 for datoen. Ingen mennesker har samlet seg på plassen i dag. Til det er den altfor godt bevoktet. Årets form for uoffisiell markering har vært å legge ut bilder av levende lys på sosiale media. Selv det er blitt sensurert så snart myndighetene har tatt poenget. I går ble ordet «i morgen» sensurert, nå er det ordet «i dag» som er tabu.

Politiet har i dag nektet folk adgang til kirkegården det de drepte fra Tiananmen-plassen er begravet. Både utenlandske pressefolk og pårørende til ofrene vises bort fra Muxidi. Det gjelder også den gruppen av pårørende som er løselig organisert under navnet Tiananmen-mødrene. En av lederne, den pensjonerte professorien Ding Zilin og hennes mann Jiang Peikun, har skrevet et protestbrev til myndighetene.

«På hvilket grunnlag nekter dere oss retten til å sørge over 4.juni-ofrene på Muxidi?» spør de i brevet. Paret mistet sin unge sønn i massakren natt til 4. juni 1989. Sammen med flere av Tiananmen-mødrene blir de hvert år trakassert av politiet i forkant av dagen. De mister både internett- og mobilforbindelse. Andre blir holdt i husarrest eller sendt ut av Beijing med tvang i disse sensitive dagene.

I brevet gir Ding og Jiang uttrykk for sterk misnøye med det de betegner som forverring av forholdene i Kina: «Etter at Xi Jinping kom til makten er ikke de universelle menneskerettighetene i Kina blitt bedre i det hele tatt; det har i stedet gått motsatt vei... Dette viser at den kinesiske regjeringen har avskåret seg selv fra verdens siviliserte menneskehet.»

Selv om svært få unge kinesere i dag overhodet vet hva som utspilte seg på Tiananmen-plassen i 1989, tar politi og sikkerhetsstyrker alltid strenge forholdsregler. Jeg kranglet meg gjennom sperringer og kom inn på selve plassen 4. juni 2009, altså på selve 20 årsdagen for massakren. Da ble alle forsøk på filming og fotografering effektivt blokkert av unge menn med helt like blå parplyer. Det som så ut som en amatørforestilling av «Singin' in the Rain» var en grotesk oppvisning i sensur med kinesiske særtrekk.
Dumt - men effektivt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.