Den glemte polarferden

Den franske «Recherche»-ekspedisjonen til Nord-Norge i 1838 etterlot seg en bokskatt på 31 bind. Nå gjenoppdages den eventyrlige forskerferden.

Det var noe mer enn en fransk visitt. Det var en vitenskapelig ekspedisjon, en omfattende utforskning av Ultima Thule - det ytterste nord, en polarferd finansiert av regjeringen i Paris, en toårig reise som skulle resultere i den mest omfattende utenlandske beskrivelse av Norge noensinne.

Fremragende franske billedkunstnere utførte flere hundre tegninger av landskaper, bygninger, dyreliv og folklore. Den fremste tekstforfatteren, Xavier Marmier, var en kjent publisist og oppdagelsesreisende.

Denne unike kulturskatten fikk en ublid skjebne; den ble gjemt og glemt. Men nå skal historien gjenfortelles, mer enn 150 år etter.

La Recherche

  • Korvetten "La Recherche" ble utstyrt til Skandinavia-ekspedisjonen våren 1838 under ledelse av legen og fysikeren Paul Gaimard. Også seks anerkjente franske billedkunstnere deltok i ekspedisjonen.
  • Skipet dro fra Le Havre 13.juni 1838, ankom Trondheim 27.juni og Hammerfest 13.juni. Korvetten satte så kurs for Spitsbergen.
  • Nytt tokt juni 1839. Kom til Magdalenafjorden på Svalbard 31.juli, seilte deretter til Frankrike via Hammerfest.

  • To skjønnlitterære verker om ferden er oversatt til norsk:Xavier Marmier:"Brev Nordfrå", Ravnetrykk. Léonie dÁunet:"En pariserinnes reise...", Aschegoug.

I norsk-fransk samarbeid med oljeselskapet Total Fina Elf vil 1. amanuensis Nils Magne Knutsen og prosjektleder Per Posti presentere den spennende og nesten ukjente historien i én stor bok.

Vel voktet

Dagbladet har søkt i kildene. Nedlåst og vel voktet har Universitetet i Tromsø et komplett sett, bestående av 26 tekstbind og fem billedatlas med den imponerende tittelen Voyages de la commission scientifique du Nord en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe, pedant les annés 1838, 1839 et 1840, sur la corvette la Recherche, publiés par ordre du roi sous la direction de Paul Gaimard» .

Ikke akkurat tabloid, nei. Men vi skjønner at forskerferden foruten Norge også omfattet «Lappland», Svalbard og Færøyene; og at ekspedisjonen ble støttet av den franske kongen.

For å forstå det gigantiske Recherche-prosjektet (forske, undersøke), må vi minnes at tidsånden dyrket det eksotiske, det ville og uberørte. I romantikkens tid var storbyen degenerert av sykdom og skitt. Syden var en sump. Nei, kom til det høye nord!

Borgerkongen

Louis-Philippe, seinere kjent som borgerkongen, måtte i 1795 flykte fra republikk og revolusjon i hjemlandet. Hvor gjemte han seg? Jo, i Finnmark. Han sendte seinere en statue av seg selv til Havøysund - den ble sprengt og brent av tyskerne under annen verdenskrig. Nå står en ny marmorbyste på Nordkapp.

Som hjemvendt hersker av Frankrike etter julirevolusjonen i 1830 bevarte monarken sitt gode minne om gjestfriheten i nord. Hjemme i Versailles smykket han veggen med et portrett av seg selv i fargerike samiske omgivelser.

Stor skandale

Mester for dette maleriet er Frangois Biard. Han deltok i deler av ekspedisjonen med sin 18-årige kone Léonie d'Aunet, en vidløftig dame som seinere ble dikteren Victor Hugos elskerinne. Forholdet skapte stor skandale, og Léonie havnet i fengsel.

Léonie skrev en bok om sine opplevelser: «En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838». Hun deler neppe ekspedisjonens vitenskapelige innstilling, men er desto mer impulsiv. Slik oppsummerer hun sine inntrykk fra hovedstaden:

«Damene i Christiania er ganske pene, de har nydelig hud, et pent hår og - og til å være nordiske - en flott figur, men deres dårlige tenner og store ører skjemmer helhetsinntrykket.»

Tromsø byr bare på salt fisk, pelsverk og fargede tøybånd. Léonie har større beundring for to unge hun møter på dampbåten «Prins Gustav» og som trer inn i den hellige ektestand ved reisens slutt. Fordi: en mann som gifter som med en sjøsyk kvinne, han gjør det av sann kjærlighet!

Kulturskatten

- Mest imponerende i våre øyne er de 800 originaltegningene fra ekspedisjonen, sier Per Posti.

Av dette store materialet valgte en rådgivende komité fra Académie des beaux-arts ut 311 illustrasjoner som deretter ble trykt. Noe av denne kulturskatten støvet ned i arkivene, noe ble slaktet og fant veien til antikvariatene som enkeltblad. Damm i Oslo kan tilby håndkolorerte eksemplarer til 5000 kroner. En samling i fem atlasbind og ti tekstbind tilbys for 250000 kroner.

- Forskerferden resulterte også i malerier?

- Hittil har vi funnet et 20-tall bilder i Frankrike, de fleste utført av Biard. Det mest kjente er en stor freske i museet for mineralogi.

Nytt natursyn

Men vi er på sporet av flere interessante malerier og originaltegninger, sier prosjektleder Posti.

Det naturvitenskapelige utbyttet har bleknet med tida. Men et viktig resultat fra «Recherche»-ekspedisjonen består. Etter nitide målinger i Finnmark fastslo astronomen og fysikeren August Bravais for første gang at landmassene har hevet seg etter siste istid. I dag er dette elementær viten, tidligere ble kystlinjens forskyvning forklart med at havet hadde sunket.

- Ekspedisjonen danner grunnlaget for den vitenskapelige utforskningen av Nord-Norge.

Billedkunstnerne som fulgte ferden, bidro i romantikkens kjølvann til å skape et helt nytt natursyn, sier en entusiastisk Nils Magne Knutsen ved Universitetet i Tromsø.

Villmarka hadde vært ugjestmild, skremmende og farlig. «De syv søstre» ble betraktet som stygge. Nå oppdaget folk at naturen er vakker.

Ekspedisjonen hadde en vitenskapelig og fordomsfri innstilling, det lå ingen imperialistisk tanke bak ferden, og deltakerne var helt fri for den nedlatende holdning til «lappene» i nord som ellers var vanlig.

<B>PARIS:</B>Mineralogi- museet i Jardin des Plantes er smykket med en stor freske som forestillier jakt- og fangstscener i Arktis, malt av Francois Biard.