Den globale jihad

Det som i noen sammenhenger presenteres som velregisserte terroranslag mot sentrale mål i Storbritannia er egentlig dårlige og lite sofistikerte planlagte angrep. Dette er ikke det man forbinder med harde terrorister, hvor aksjonene innebærer nøye forberedte angrep med politiske mål og som gjør stor skade. Dersom bombene hadde gått av hadde de mest sannsynlig voldt store ødeleggelser, men at man konstruerer bomber som ryker før de detoneres, vitner ikke om profesjonalitet.

Denne formen for terrorisme som vi nå ser eksempler på i Storbritannia, kan nesten betraktes som en ny form for terrorisme i moderne tid. Den kan sees på som en del av uttrykksformen til en internasjonal protestbevegelse, den Globale Jihadbevegelsen. Det vestlige samfunnet oppfordrer til individualitet og til å skille seg ut – som reklamespråket sier: «Express Yourself!» Det er nettopp det personene innen denne bevegelsen gjør. De muslimer som ønsker å bruke vold mot Storbritannia har en idé om at muslimer over hele verden må stå opp og kjempe med våpen, siden de opplever at det føres en global krig, hvor muslimer blir angrepet og forfulgt. Disse muslimene ser på seg selv som fortroppen som skal vise vei og forsvare det globale muslimske fellesskapet. Det er samtidig viktig å understreke at det er en liten del av muslimene som er med i bevegelsen, selv om de likevel representerer et stort antall totalt og utgjør en sikkerhetstrussel.

Ideologien kan forstås som følgende: siden det kun finnes én sannhet, Islam, er det berettiget å bruke alle midler for å bekjempe fienden og jihadistene finner dekning for dette i en bestemt tolkning av Koranen og andre muslimske skrifter. Da kan alle anslag være fornuftig, om det så er å drepe ved å slå dem med en jernstang, selv om Ayman al-Zawahiri i boka «Knights under the Prophet’s Banner» anbefaler selvmordsaksjoner som den mest vellykkede og billigste metoden. Denne utøvelsen av vold er en del av en større strategi hvor alle angrep mot det som oppleves som fienden, er riktig i henhold til en nykonstruert Islam – salafi-jihadisme. Alle protestbevegelser har sin uttrykksform og noe av det som kjennetegner denne bevegelsen er vold mot de ikke-troende og ikke-rettroende muslimer.

Innen bevegelsen vil man finne mange former for vold, hvor noen vil være svært amatørmessige og bli utført av enkeltpersoner, som Richard Reid, den mislykkede skobomberen, mens andre utgjør mer organisert virksomhet og planlegging med store ødeleggelser som resultat. Det skremmende er likevel at de amatørmessige jihadistene kan lære av sine og andres feil, og neste gang få til en «vellykket» aksjon. Utgangspunktet er at alle muslimer, vel å merke de muslimer salafi-jihadistene definerer som «rettroende», må bruke sine evner i det de oppfatter som den hellige striden. Å benytte det generelle begrepet «terrorisme» på alle disse voldshandlingene kan nesten være misvisende, siden det ikke er klare politiske mål for all voldsutøvelsen, og ødeleggelsene kan i en del av tilfellene være begrenset. Dersom de har et mål, er det å forsvare Islam og ødelegge det som står i veien for Islams utbredelse.

Det er ikke det man forbinder med terrorisme slik den har gitt seg uttrykk i moderne tid. Om det var RAF (Rote Armee Fraktion), IRA eller Black September, så var det organisasjon, nøye planlegging og stor ødeleggelse eller trussel om stor ødeleggelse som preget aksjonene. Derfor er disse elementer også noe av det som danner grunnlaget i de mest kjente definisjonene av terrorisme, «Politisk eller ideologisk mål, med stor ødeleggelse, ofte mot sivile, eller trusselen om dette».

De aksjonene vi ser i dag, for eksempel i Storbritannia, utføres mest sannsynlig ikke av en klart definert gruppe, men en del av den Globale Jihadbevegelse, en fragmentert bevegelse hvor ideen om «jihad» og kampen mellom det gode og det onde står sentralt. Alle former for voldelig jihad er innen denne tolkningen av islam «hellig»; å gi livet sitt som martyr (selvmordsbomber) er noe av det største man kan gjøre som muslim.

Jihadistene er del av et «idé-fellesskap», en felles global virkelighetsoppfatning, samtidig som de i tillegg kan være del av internasjonale organisasjoner med faste rammer. Organisasjonsgrad varierer fra sted til sted, men Internett og media gjør at man henter ideer om organisasjon og bekreftelse av sin egen virkelighetsoppfatning fra likesinnede over hele verden. Innen terrorismestudier hevdes det ofte at lidelser og fattigdom ikke skaper terror, det pekes på at terrorister i liten grad kommer fra forfulgte eller fattige familier. Men man overser ofte det internasjonale idé/identitet-fellesskapets rolle. Som en nasjonal eller ideologisk identitet, krever også jihad-identiteten reproduksjon. TV-bilder som presenterer andres lidelser i forbindelse med ideologien/religionen blir viktig; det å kunne gjenta historiene om slik lidelse blir enda viktigere. Osama bin Laden gjentar lidelseshistoriene i tale etter tale.

Sammenhengen mellom bilbombene i London og Glasgow er at de er del av samme globale bevegelse, samme idéfellesskap, men også samme «lidelsesfellesskap». I jihadistenes taler gis det eksempler på ekstremt voldelige aksjoner mot muslimer som i; Bosnia, Tsjetsjenia, Palestina, Kashmir, og ikke minst Irak.

Et sentralt spørsmål er om slike påstander kan motbevises eller om de faktisk stemmer. Dersom det skulle vise seg å stemme at muslimer generelt verden over blir utsatt for flere angrep og undertrykkelse enn andre og har vært det i lengre tid, så er grobunnen for den Globale Jihadbevegelsen til stede. Men dersom muslimer ikke blir utsatt for flere angrep og undertrykkelse, er det en form for propaganda som blir sannhet bare det blir uttalt mange nok ganger.

Det farlige er nå at det er en relativt stor gruppe som spiller på sosial misnøye og får med seg stadig flere. Når en av Pakistans ministere foreslår å slå Osama bin Laden til ridder, er det en reaksjon på at Salman Rushdie skal slås til ridder i Storbritannia, men det sier også noe om hva slags posisjon Osama bin Laden har i store deler av den muslimske verden. Noe av det sentrale kan være å forstå hvordan religion er en viktig og økende del av mange menneskers liv og hvordan dette griper inn i internasjonal globalisert politikk. Dette er muligens fordi mange sekulære og fundamentalistiske alternativ som kommunisme, nazisme og nasjonalisme har mistet sin tiltrekning, kanskje på grunnlag av blodbadene slik sekulær fundamentalisme forårsaket i det siste århundre, fra Flandern til Pol-Pots dødsmarker. Men også minst like viktig fordi den skaper trygghet, og fordi ideer beveger seg stadig raskere i en verden hvor globalisering øker kommunikasjonen og svekker gamle landegrenser.

«Det farlige er nå at det er en relativt stor gruppe som spiller på sosial misnøye og får med seg

stadig flere.»