GJELDER ALLE: Forbudet mot surrogati gjelder også prinsesser, skriver artikkelforfatteren, etter kronprinsesse Mette-Marit hentet to surrogatbarn i India da en venn ikke fikk visum. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
GJELDER ALLE: Forbudet mot surrogati gjelder også prinsesser, skriver artikkelforfatteren, etter kronprinsesse Mette-Marit hentet to surrogatbarn i India da en venn ikke fikk visum. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Den gode fe

Ville det vært greit om et medlem av kongehuset kjøpte en nyre på svartebørsen?

I oktober reiste H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit fem dager til India for å ta seg av to nyfødte barn, solgt av en surrogatmor, mens barnas norske kjøpere ventet på visum. Kjøperne er nære venner av Kronprinsparet, og den ene er også ansatt i Kronprinsparets Fond.

På Kongehusets hjemmesider får vi forklart at Kronprinsessen ikke mener å ha tatt stilling i surrogati-debatten, og at det for henne kun dreide seg om å «hjelpe to nyfødte barn som var alene i verden». Kronprinsessens motiver var sikkert edle, og det er lett å sette seg inn i ønsket om å hjelpe to vergeløse barn som er alene i verden, og bare omgitt av indisk helsepersonell.

Likevel er det selvsagt problematisk at et medlem av kongehuset gjør seg til deltaker i kommersiell surrogati, en motbydelig praksis som av gode grunner er ulovlig i Norge. Og selvsagt har Kronprinsessen tatt stilling ved å gjøre det. Å ta ut fem feriedager og reise til et annet kontinent for å delta i en transaksjon som er ulovlig her hjemme, det er å ta stilling. Spesielt hvis man som Kronprinsessen er statsansatt.

Uten å vite detaljene er det vanskelig å vurdere nøyaktig hvor dårlig dømmekraft Kronprinsessen har utvist, men kommersiell surrogati er en industri som kan bevege seg på en skala fra noe som minner veldig om prostitusjon, til noe som ikke kan kalles annet enn menneskehandel. At kjøperne sikkert er sympatiske mennesker endrer ikke på det.

Vi har å gjøre med fattige kvinner i den tredje verden som utnyttes av rike, vestlige kjøpere, gjerne på såkalte «babyfarmer». Det gjøres om lag 2000 slike kjøp hvert år, og prisen kan ligge på rundt 200 000 kroner pr. levering. Av disse mottar kvinnen bare ca. en tiendedel, resten går til bakmennene. De etiske implikasjonene er åpenbare.

Hva burde Kronprinsessen ha gjort? Hun burde ha spurt seg selv: Hva er det jeg roter meg inn i nå?

Mikkel Grüner, styremedlem i Hordaland SV.
Mikkel Grüner, styremedlem i Hordaland SV. Vis mer

Hva er det juridiske grunnlaget for denne transaksjonen? Hvordan er kontraktsforholdet mellom kvinnen og kjøperne? Hvilke rettigheter har hun? Har barna krav på å vite hennes identitet? Hva hvis hun ikke ønsker å selge barnet sitt likevel?

Ønsker jeg å delta i at fattige kvinner utnyttes, utsettes for medisinsk risiko, at kroppen og arvematerialet deres gjøres til en handelsvare? Bør jeg delta i en transaksjon der det er så stor ubalanse i maktforholdet mellom kjøper og selger? Fasiliterer jeg lønnsarbeid, prostitusjon eller slaveri?

Jeg ønsker selvsagt de to barna alt godt i livet. Men jeg håper at regjeringen i sin varslede gjennomgang av bioteknologiloven opprettholder forbudet mot kommersiell surrogati, og kanskje understreker at forbudet også gjelder prinsesser.

Følg oss på Twitter