KS-LEDER: Gunn Marit Helgesen (H) etter møtet i hovedstyret i KS . Foto: Audun Braastad/NTB Scanpix
KS-LEDER: Gunn Marit Helgesen (H) etter møtet i hovedstyret i KS . Foto: Audun Braastad/NTB ScanpixVis mer

Den gode fiende

Hvorfor ble det en så opphetet og vanskelig konflikt i skolen akkurat i år, spør Stein Aabø.

Kommentar

Det er dessverre ikke en sjeldenhet at lærere streiker. Det har skjedd i de fire siste hovedoppgjørene.

Men årets konflikt med arbeidsgiverorganisasjonen KS har vært opphetet i en helt annen grad enn tidligere. Normalt lydige medlemmer har denne gang ikke hørt på sine ledere, ikke på sine arbeidsgivere, ikke på sine rektorer og ikke på den politiske ledelsen, verken her eller der.

To nye forhold kan forklare hvorfor det i år ble frontkollisjon. KS har fått ny politisk ledelse. Gunn Marit Helgesen har som styreleder en mindre saktmodig stil enn sin forgjenger. Hun har selv ønsket å fronte kommunenes organisasjon og være synlig i mediene. Følgen var at KS’ direktør ikke lenger skulle være organisasjonens fontfigur. Direktøren som i flere år var KS’ ansikt utad, Sigrun Vågeng, valgte å finne seg noe annet å gjøre.

I seg selv skulle ikke det bety noe. Helgesen forholder seg til KS’ vedtatte standpunkter og interesser. Ønsket om en ny arbeidstidsavtale med lærerne deler Helgesen med resten av KS-styret, med unntak av hovedstyremedlem Ivar Johansen fra SV. Også i 2006 fremmet KS krav om ny arbeidstidsavtale uten vesentlig gjennomslag. I år er det åpenbart for alle at Helgesen står på krava. Hun blir oppfattet som svært bastant og konfronterende. Mange vet dessuten at hun er gift med den tidligere KS-politikeren, Tor Kåsa, som ble berømt for utsagnet «dere er så søte når dere er sinte». Det var myntet på sykepleierne under et oppgjør for over 20 år siden. Utsagnet provoserte i en slik grad at det er blitt stående i norsk arbeidslivshistorie. Den som trolig har frydet seg mest over dette er Kåsa selv. Han lot seg ikke skremme av streik uansett hvem han var i konflikt med. Som erfaren politiker visste han at han høyst sannsynlig ville vinne til slutt. I offentlig sektor blir streikevåpenet fort sløvt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slikt kan inspirere en ektefelle.

Den andre grunnen til at årets konflikt er blitt så spesiell kan knyttes til Utdanningsforbundets ledelses relativt nye selvforståelse. Forbundet vil gjerne utvikle læreryrket som profesjon.

Utdanningsforbundet har i alle år hatt lønns- og arbeidsvilkår som sin desiderte hovedprioritet. Det er forståelig ettersom lærerstanden har slitt med å holde posisjonen i samfunnshierarkiet. Misnøyen med lønnsnivået er ikke blitt mindre med åra. Begrunnelsen kan avleses i lønnsstatistikken. Etterslep har fulgt etterslep.

Men lærernes største organisasjon har ikke samme profesjonsmakt som eksempelvis Legeforeningen og Advokatforeningen. Lærerne er tross alt mer erstattelige. Ufaglærte ansees ikke som kvakksalvere. Utdanningsforbundets holdninger blir uansett knyttet til medlemmenes interesser. «Facket» har bidratt til å fortrenge faget og yrkesetikken. Det har svekket både enkeltlæreres og forbundets faglige autoritet. Men er det noen som vet hva som er best for norsk skole, norske elever og utdannelse, så er det lærerorganisasjonene. De bør og skal naturligvis ha et betydelig ord med i laget når politikerne utformer skolepolitikk. Derfor har forbundsledelsen lenge arbeidet med å utvikle profesjonslinja.

Utdanningsforbundet ønsker ikke å bli oppfattet som et SV-redskap eller som en konstant nei-fløy. Faktisk er det god kontakt mellom forbundet og departementets politiske ledelse, også under en Høyre-Frp-regjering.

Forbundet ønsker å være konstruktivt og bidra til å utvikle en bedre skole. Det kan være en av grunnene til at Utdanningsforbundet denne gangen anbefalte det framforhandlede meklingsforslaget. Forbundets ledelse var trolig enig med KS i at den gamle arbeidstidsavtalen hadde svakheter, at ikke alt i den fremmer en bedre skole. Det er også grunnen til at man lokalt står fritt til å avtale utvidet tilstedeværelse. Men en krystallklar forutsetning har vært at partene lokalt er enige.

Men forbannelsen

grunnplanet har vært for stor. Reaksjonen blant medlemmene har fra første stund i den snart et år lange konflikten mellom partene vært: Skal de nå ta fra oss den fleksible arbeidstida også? Har vi det ikke krevende nok fra før? Lærernes rungende nei til avtalen har styrket argumentet om at KS må nullstille kravet om kontortid.

I sektorer der visse goder oppleves som kompensasjon for et forsmedelig lønnsnivå, er det livsfarlig å tukle med avtaler. Bare spør politiet.

Gunn Marit Helgesen er blitt lærernes gode fiende. Mer enn mange dyre, innleide kommunikasjonsrådgivere har hun klart å sette KS på kartet. Nå vet selv journalister hva KS er.