BERGEN (Dagbladet): Det kommer et punkt der man samarbeider så mye at man i praksis er omringet. På nasjonalt nivå har Venstre havnet i skvis.

På høyre flanke er de i strid med sin egen allierte, Fremskrittspartiet, og må forsvare kompromisser de egentlig ikke liker. På venstre flanke må de slåss mot MDG, de ranke og rene, som kan kjøre på med en engasjert og irrgrønn argumentasjon mens Venstre må vise til hardt tilkjempede seire som er reelle, men mindre synlige og dessuten turkise.

Denslags gir resultater, som elbilfordeler og kollektivsatsing, men liten tydelighet. Og tilbakegangen i valgdagsmålingen, ned til 3,3 prosent fra 5,5 prosent i 2015, er et signal om at de ikke har vært nok: Ikke grønne nok for miljøvelgerne, ikke harde nok mot Frp for de som ser på høyrepopulismen som den store fienden, ikke borgerlige nok for velgerne som uansett sokner til Høyre. Så handlet da også valget i 2019 om noe så hardt og håndgripelig som samferdsel, og ikke prinsipielle spørsmål som personvern og beskyttelse av individuelle rettigheter, saker der Venstre har sin liberale troverdighet i behold og ikke trenger å slåss på flere fronter.