FLOM: Store nedbørsmengder førte til flom i Utvik i Sogn og Fjordane og flere andre steder i slutten av juli. 
 Foto: Tanja Selbervik Hage / NTB Scanpix
FLOM: Store nedbørsmengder førte til flom i Utvik i Sogn og Fjordane og flere andre steder i slutten av juli. Foto: Tanja Selbervik Hage / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Den grønne omstillingen er omfattende, men ikke umulig

Å knytte klimakrisa til konkrete hendelser er ikke en dommedagsprofeti, det er en virkelighetsbeskrivelse som må formidles.

Meninger

Skogbranner, nedbørsrekorder og tørke viser at klimaendringene er konkrete. Det bør ikke få oss til å resignere. Nå skal vi la oss motivere til å kjempe for å bevare ferieparadisene, sikre stabil matproduksjon og forebygge ekstremvær som tvinger folk på flukt. Det kan nemlig vår generasjon verdensborgere lykkes med.

STORTINGSKANDIDAT: Anna Kvam (MDG).
STORTINGSKANDIDAT: Anna Kvam (MDG). Vis mer

Sammenhengen mellom våre klimagassutslipp og global temperaturstigning er abstrakt. At partikler fra bensin mine besteforeldres bil ble kjørt på i 1978 er med på å forårsake dagens hetebølge langs Middelhavet – det er jo helt sprøtt! Men det er sant. Bildene fra hetebølgene og brannene sør i Europa er først og fremst tragiske. Men kanskje kan de lettere få oss til å forstå at klimakrisa er konkret og handler om noe så grunnleggende som menneskers (og dyrs!) ve og vel.

Mange problembeskrivelser politikere vil overbevise velgerne om er lette å gripe, for eksempel at dårlig undervisning i barneskolen øker risikoen for dropout på videregående. Eller at for lav bemanning på sykehjem fører til dårligere stell av beboerne. Eller, som noen argumenterer for, at det er en sammenheng mellom antallet innvandrere som kommer til Norge og omfanget av kriminaliteten i storbyene. Uavhengig av hvorvidt disse problembeskrivelsene er sanne, har de noe felles: De knytter an til mennesker vi kan oppleve og erfare – her og nå. Når undervisningen har vært for dårlig på barneskolen kan det knyttes til en lærer. Årsaken: En elev, et menneske, dropper ut. Å knytte bestemors dårlige vilkår på pleiehjemmet til bemanningssituasjonen på institusjonen er heller ikke en vanskelig slutning.

Problemet som klimakrisa utgjør er annerledes. Dens årsak og virkning strekker seg utover en så lang tidsperiode, og er så kompleks, at den blir vanskelig å gripe. Mange greier ikke å ta innover seg omfanget av det som skaper klimaendringer, og hva klimaendringer fører til. Derfor bør vi ikke la anledningen gå fra oss til å forklare og konkretisere hva klimakrisa er og kan bli.

Vi har fått en forsmak i sommer. Langs Middelhavet settes det varmerekorder, skoger brenner og folk dør. Afrikas horn er rammet av alvorlig tørke som, i kombinasjon med krig og konflikt, er i ferd med å skape hungersnød. Det er knyttet til klimaendringer. Og det er mennesker som rammes av hetebølger og sviktende avlinger. Men også mennesker som vil dra fordel av å leve i en verden hvor vi produserer nok mat, kan nyte Syden i ferien, og unngår massive migrasjonsbølger. Og alt dette i en verden som er bedre enn i dag, en verden hvor vi har høyere livskvalitet fordi lufta er renere, transporten av mennesker og varer er mer effektiv og vi lever i et mer harmonisk samspill med dyr og natur.

Å knytte klimakrisa til konkrete hendelser er ikke en dommedagsprofeti, det er en virkelighetsbeskrivelse som må formidles. Først og fremst for å gjøre bildet av hva det vil si å lykkes i å stanse klimaendringene – til noe folk ønsker være en del av. Vi kan lykkes. Vi har kunnskapen som skal til for å stanse ytterligere temperaturøkning. Dette må gjøres: Den totale energimengden som brukes må fordeles jevnere på verdens befolkning. Energien må komme fra fornybare energikilder utnyttes mer effektivt.

Den grønne omstillingen er omfattende, men ikke umulig. Hadde alle verdens ledere synkront bestemt seg for å gjøre det som sto i deres makt for å fase ut bruken av fossil energi, ville vi kunne lykkes i løpet av få tiår. Selv om det er et stykke igjen til klima står øverst på alle statslederes dagsorden, er det heldigvis kort mellom de positive nyhetene: Strøm fra sol blir stadig billigere å produsere. Snart er fornybar energi konkurransedyktig uten subsidier. Forrige uke ble den første hyperloopbanen (effektivt «vakuumtog») testkjørt. Det blir stadig billigere å erstatte fossil gass med fornybar energi. Frankrikes miljøminister kunngjorde denne våren at det ikke vil bli gitt nye letekonsesjoner til olje i Frankrike – overhodet. Dette er bare noen av en stor mengde gladnyheter som til sammen sier noe stort: verden er i ferd med å omstille seg til det bedre.

Men Norge er enn så lenge en skikkelig sinke. I 2016 lå vi milevis bak nesten samtlige andre europeiske land. Norske politikere er glade i å snakke om hvor dyrt det blir å slutte å eksportere olje, og hvor store kostnader klimatiltak innebærer. Det grønne skiftet blir dyrt! Men sannheten er at det grønne skiftet er billig! En britisk forskergruppe har faktisk estimert at kostnadene ved at vi ikke omstiller verden, og får flere grader temperaturstigning, vil være rundt 20 prosent av verdens samlede BNP. Å betale for de tiltakene som skal til for å unngå temperaturstigningen er beregnet til mellom en og to prosent av verdens BNP. Klart vi greier det.

Derfor bør denne sommerens påminnelser om hvor ytterst konkrete og brutale virkningene av klimaendringene er, bli en kime til engasjement, handlekraft og vilje til å gjøre høstens stortingsvalg til et klimavalg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook