SKALLEMÅLING: F.v: Paula Fjellheim, Lisa Løkken, Sara Paulsen, Alfred Mjøen og Morten Mortensen. Foto: Privat
SKALLEMÅLING: F.v: Paula Fjellheim, Lisa Løkken, Sara Paulsen, Alfred Mjøen og Morten Mortensen. Foto: PrivatVis mer

Samenes nasjonaldag:

Den grunnleggende uretten

På samenes nasjonaldag kan det være lurt å se litt i bakspeilet.

Kommentar

Som 16-åring fikk Rune Fjellheim, direktør ved Sametinget, se et bilde som kom til å forandre livet hans. Et familiebilde utenom det vanlige. Det er fra Røros-traktene, året er 1922, og på svart/hvitt-bildet ser vi hans sør-samiske bestemor og oldemor.

Fjellheim var som andre vokst opp med tegneserier med fortellinger fra fjerntliggende strøk. Han tenkte ikke over at ivrige eventyrere og hodeskallemålinger, som kunne dukke opp i disse historiene, var en problematisk referanse. Nå var det hans egne nære forfedre han så på, mens de fikk hodeformen sin undersøkt av rasebiologen Jon Alfred Mjøen.

Slik Fjellheim fortalte denne historien for meg og en gruppe fra Dagbladet som var på besøk i Karasjok nå før helga, var det som om barndommen tok slutt der og da. Den trivelige direktøren blir alvorlig når han snakker om den «grunnleggende uretten». En motivasjon som har fulgt ham gjennom studie- og yrkesliv.

I dag er det samenes nasjonaldag. Eller samefolkets dag, som myndighetene insisterer på å kalle det. Til tross for at Sametinget selv, og svenske og finske myndigheter, foretrekker betegnelsen nasjonaldag. Samefolket er en nasjon, et folk med felles sosial og kulturell identitet, uten stat, men med urfolksrettigheter og sameting i tre land. Det er verdt å feire, og å glede seg over. Samisk kultur får mer oppmerksomhet, er naturlig tilstede i populærkulturen og får også glede av en stigende respekt og interesse for urfolk i store deler av verden for øvrig.

Det er mye som beveger seg i riktig retning, også internt i det samiske miljøet. I helga stakk Runar Myrnes Balto og Mikkel Eskil Mikkelsen av med en delt seier i prisen for årets LHBT-person under GayGalla i Oslo, som de to første åpent homofile på Sametinget.

Men tida går ofte for fort for den kollektive hukommelsen. Vi tar ting for gitt, og glemmer raskt. Det er bare snaut 30 år siden Sametinget åpnet. En fullbyrdelse etter årelang mobilisering gjennom 60- og 70-tallet, som kuliminerte i Alta-aksjonen i 1980 og nedsettelse av samerettsutvalget samme år. Fortsatt er det politisk strid rundt oppfølging av samerettsutvalget.

En forvaltningsordning for utmarksressurser fra Troms og sørover, og kartlegging av individuelle rettigheter, er uavklart. På ellevte året. Siste utredning lå klar i departementet i 2007. Imens herjer en rekke søksmål og tvister, mange av dem på grunn av krangel om hvilke rettigheter og områder som tilhører hvem. Det bringer oss tilbake til Rune Fjellheim.

Bildet fra 1922 er fra høyden av forfølgelsen mot det samiske folket i Norge. Fornorskingsprosessen startet for alvor da Norge etter 1814 ville utvikle en nasjonal identitet, noe som ikke etterlot plass for så mange andre. Den offisielle politikken ble at samisk kultur skulle utryddes. Utrolige ressurser ble mobilisert, lærerplaner slo blant annet fast at «samisk åndsliv og kultur er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning.»

Begavelse blir dermed noe suspekt, noe Rune Fjellheims familie fikk oppleve så seint som i 2009. I et høringsinnspill til Samerettsutvalget fra Røros skogeierlag stiller de seg tvilende til begrepet «urmennesker».

«Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling reinbeitedistrikt kan umulig tilhøre denne kategori medmennesker», uttaler de og trekker fram sametingsdirektør Rune Fjellheims familie som eksempel på dette.

«Dette er mennesker med meget høy intelligens, en IQ som går langt over andre familier i bygda, en stor del av dem med universitetsutdannelse bak seg», skriver skogeierne.

Saken ble slått stort opp i den norskspråklige samiske avisa Ságat, under tittelen: «Sametingsdirektøren er altfor SMART til å være same».

Sagat-redaktør Geir Wulff humrer når jeg ringer og ber om å få oversendt en PDF-versjon av artikkelen fra 2009. Men det er også lov å riste på hodet, og kjenne på en liten klump i halsen. Det er i alle fall på sin plass å si: Gratulerer med dagen!