Den gule serie vender tilbake

18. april 1929 er en merkedato i historien til Gyldendal Norsk Forlag.

Med gult omslag utkom en roman av en ukjent amerikansk forfatter, «Og solen går sin gang» av Ernest Hemingway, oversatt av Gunnar Larsen. Hemingway uttrykte seinere at han var stolt over å være den første dikteren ut i en bokserie som i de neste 30 årene kom til å bestå av 101 bøker: den legendariske gule serie under Sigurd Hoels dristige redaksjon.

  • I forbindelse med sitt 75-årsjubileum har Gyldendal nyutgitt «de ti beste fra den gule serie», i varmt, gulfarget omslag, men i billigutgave og med nye illustrasjoner på førstesida, nennsomt og spennende utført av designeren M.M. Malvin. Her fins godbiter som John Fantes «Vent til våren, Bandini!» (oversatt av Johan Borgen!), Franz Kafkas «Prosessen», Karin Boyes «Kollacoin», Graham Greenes «Den dypeste grunn», Paul Bowles' «Med himmelen som tak», F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatsby», André Malraux' «Menneskets lodd» og Arthur Koestlers «Ankomst og avreise».
  • Enkelte av disse forfatterne var relativt godt kjent da de ble utgitt. Andre, som Fante og Bowles, har først fått et utbredt renommé de siste 20 åra. Hoel var framsynt og høstet mye ære for sin litterære våkenhet. Da serien ble avsluttet i 1959, ble det feiret på en kjempefest med 100 gjester, der utenriksminister Halvard Lange offentlig hyllet Hoels innsats. Og som Sigurd Evensmo uttrykte det: «I 1929 var jeg 17 år gammel, og fra da av ble de gule et varig ankerfeste, jeg leste dem alle så snart de var å få.»
  • Dette forteller Sigurd Evensmo i sin bok «Gyldendal og gyldendøler» (1974). Han kan også avsløre at ideen kom fra Sverige, der Bonniers hadde lansert en liknende serie, også den med gult omslag. Men Hoel overgikk sin inspirasjonskilde. Med usedvanlig teft valgte han ut unge, ukjente diktere, ofte debutanter - og det viste seg at flere av valgene ga full uttelling. Mye solgte serien likevel ikke. Opplaget var vanligvis på 2000, og iblant solgte bøkene ikke mer enn 300 eksemplarer.
  • Blant dem som ikke likte den gule serie, var de tyske okkupantene. I 1940 ble blant andre Kafka beslaglagt, seinere både Hemingway, Malraux, Dos Passos og ikke minst James M. Cains «Postbudet ringer alltid to ganger», en av de bøkene Hoel var mest stolt over å ha funnet fram til. Undergravende litteratur sett med nazi-blikk, og nok en bekreftelse på Sigurd Hoels utsøkte litterære smak.