Den gylne tiger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FOR EN DEL år siden var jeg på reportasjereise i Tsjekkia og Slovakia - rett etter at Tsjekkoslovakia var blitt skilt i to nasjoner. Som reisefølge hadde jeg forfatteren Michael Konupek, en tsjekkisk dissident som har bostatt seg i Norge og gjort suksess som forfatter på norsk. Blant andre møtte vi en del diktere og skribenter. Men en kveld i gamlebyen sa Michael at vi skulle se etter en helt spesiell person. Vi kom til inngangen på vertshuset Den gylne tiger.

– Her pleier han å sitte, sa Michael.

– Hvem? spurte jeg.

– Bohumil Hrabal, svarte Michael. - La oss gå inn.

VI STEG INN i den gullskimrende tsjekkiske vertshus-atmosfæren. Øl og røyk, kelnere i svart hvitt i full fart med halvlitere, tappet fra vertshusets egen ølkilde i kjelleren. Vi akslet oss vei mellom bordene.

– La meg gå først, sa Michael. Han forsvant. Et par minutter etterpå var han tilbake:

– Han er her, hvisket Michael. Vi gikk til et lite bakrom, der veggene var pyntet med bilder av ishockeylag. Rundt et lite langbord satt en gjeng og drakk øl. Ved enden av bordet satt han, Bohumil Hrabal, dikteren som var oversatt til norsk med den fabelaktige romanen «Jeg har betjent kongen av England». Michael og jeg satte oss ydmykt til bords.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer