BEKYMRET FOR KRITIKK: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, er bekymret for at kritikerne skal få overtak i debatten om den nye grensekontrollen.
BEKYMRET FOR KRITIKK: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, er bekymret for at kritikerne skal få overtak i debatten om den nye grensekontrollen.Vis mer

Den hemmelige makten

Å styre informasjonen om trusselbildet mot Norge gir stor politisk makt. De hemmelige tjenestene bruker denne makten, skriver John O. Egeland .

Kommentar

De siste ukene har det vært høykonjunktur for digitale trusler. Med korte mellomrom kom både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) med sine årlige trusselvurderinger. Begge la stor vekt på forsterket fare for avanserte dataangrep mot Norge. Politiet pekte også på at både politikere og stortingsvalget til høsten kan bli rammet. I går kom VG med en reportasje som synes å bekrefte truslenes akutte karakter. Ifølge avisa har flere hundre norske politikere, regjeringsmedlemmer og ambassadeansatte fått sensitiv informasjon lekket på nettet etter store hackerangrep.

VGs nyhet er verken veldig ny eller så truende som den høres ut. Oppslaget bygger på en velkjent database med over to milliarder passord der hvem som helst kan sjekke sin status. Professor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo, en av landets fremste eksperter på området, påpeker i en kommentar at de fleste passordene i databasen er stjålet fra internasjonale nettsteder, men at listen ikke behøver å bety at de er kompromittert.

Professoren spør om VG driver kampanjejournalistikk fordi avisa ønsker seg et digitalt grenseforsvar. Det tror ikke jeg. Derimot er det ingen tvil om at de hemmelige tjenestene både er meget aktive – og bekymret – når det gjelder skjebnen til forslaget om å opprette et digitalt grenseforsvar (DGF). Etter at Lysne-utvalget la fram sitt forslag til et slikt overvåkingssystem, har offentligheten nokså plutselig fått bred informasjon om cyberkrigføringens betydning, og om nødvendigheten av å bruke metadata i kampen mot terrorisme. Digital grensekontroll vil innebære at E-tjenesten får hånd om innholdet i nesten all kommunikasjon nordmenn foretar på nettet.

Sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, er bekymret for at kritikerne skal få overtak i debatten om den nye grensekontrollen. I et høringsbrev til forsvarsdepartementet skriver han at det er grunn til å anta at negative krefter «vil søke å dominere den offentlige debatten». For å motvirke dette ber generalen om at departementet vurderer «ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer». Haga Lunde har også selv gått ut i mediene og drevet kampanje for digitalt grenseforsvar. Det er åpenbart nødvendig å påvirke den offentlige debatten.

Det er på sett og vis forståelig. Nå foreligger en lang rekke svar etter at Lysne-utvalgets rapport har vært ute på høring. Flere av disse reiser spørsmål om en så omfattende og inngripende overvåking i det hele tatt kan være lovlig etter Grunnloven, EU-domstolens avgjørelser og menneskerettighetene. Andre høringsinstanser (bl.a. Riksadvokaten og PST) går i motsatt retning, og vil ha utvidet bruk av informasjon som innhentes gjennom DGF.

Datatilsynet er helt tydelig og konkluderer med at en lov om DGF vil være ulovlig. Den norske Dommerforening er også opptatt av lovgrunnlaget, og peker på at det dreier seg om «en svært inngripende kommunikasjonskontroll basert på et ikke-eksisterende mistankegrunnlag». Dommerne viser til at innholdsovervåking av kommunikasjon mellom borgere går til kjernen i retten til et privatliv. Advokatforeningen peker på at slik overvåking griper inn i retten til «privatliv, ytringsfrihet og fortrolig korrespondanse».

Mens riksadvokat Tor-Aksel Busch mener trusler mot borgernes liv, helse og frihet som fanges opp av DGF må kunne deles med andre myndigheter, er advokatene like tydelige på at slik informasjon aldri skal brukes som bevis.

PST vil bruke slik informasjon som bevis i terrorsaker. Den såkalte formålsglidningen som Lysne-utvalget advarte så sterkt imot – dvs. at innsamlet informasjon brukes til andre formål enn de som er bestemt – er åpenbart allerede i gang.

Siden terrorangrepene i USA i 2001 har de norske hemmelige tjenestene fått utvidet sitt lovgrunnlag og sin metodebruk gjennom et halvt dusin terrorpakker. Alle har gjort borgernes private rom litt mindre, og statens overvåkings- og kontrollmuligheter større.

Selv om DGF blir inngjerdet av datafiltre, egen domstol, eget tilsyn og sluttkontroll av Stortingets EOS-utvalg (for de hemmelige tjenester), er det likevel ingen tvil om at personvernet i Norge oppheves.

Digital grensekontroll betyr at landets militærmakt vil ha tilgang på intim, privat og fortrolig informasjon om nesten alle folk i dette landet.

For en gangs skyld kan det være grunn til å si omtrent det samme som Piratpartiet: George Orwells bok «1984» var en advarsel, ikke en bruksanvisning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook