Den herreløse

Han har kuttet båndene til hip hop-bransjen og har nesten ingen venner igjen. Endelig er Petter tilfreds med livet.

- JEG GÅR ALDRI ut. Jeg har kanskje tre venner som jeg omgås, og det er ikke så ofte. Av og til treffer jeg en jente, men that\'s it .

HAN SATT i et hjørne på en kafé på Grünerløkka i Oslo. En sammensunket skikkelse med en Malboro Light mellom fingrene, et tørkle rundt håndleddet og en liten øredobb i høyre øreflipp. Rundt halsen hang en brikke med en P på. Petter reiste seg, hilste med feil hånd og unnskyldte seg med en alvorlig tone, han hadde nettopp falt og slått høyrehånda på snowboard. Så satte han seg ned igjen.

- Jeg har brutt båndene med så mange mennesker, sier han med store brune øyne over et tent stearinlys.

- Jeg omgås ikke folk lenger på den måten. Det er derfor skiva heter «Ronin». På japansk betyr «ronin» en herreløs samurai, en outlaw som går sin egen vei. Det er det jeg har gjort.

SEKS ÅR har gått siden Petter Alexis Askergren (29) åpnet dørene for hip hop på svensk. Debutplata «Mitt sjätte sinne» solgte til gull, ga rapperen tre svenske Grammis og tittelen som Sveriges hip hop-helt. Petter har hatt mange humørsvingninger siden den gang.

- Det føles som om dette er første skiva. De andre tre hører sammen, de er som en liten familie. Den her er en ny start på en ny tid for meg.

Petters første plate handlet om uvisshet, om å være i begynnelsen av tjueåra og ikke ha en anelse om hva man skal gjøre med livet. Selv er artisten ordblind, og han måtte pugge ekstra mye for å klare seg. Da han laget «Bananrepubliken» i 1999 var han kommet inn i platebransjen, og tekstene gikk mye i hva som var rett og feil, god og dårlig moral i bransjen. Det var uptempo, party, club, moro. Og ganske upersonlig egentlig, ifølge Petter selv. Men plata solgte som varmt hvetebrød og Petter fikk sin egen plateetikett i premie. I 2001 var han imidlertid allerede kraftig lei av hele sirkuset.

- Jeg hadde havna i masse konflikter, jeg var blitt uvenner med artister og andre folk, det handlet om penger og ego og alt var slitsomt. Derfor ble «Petter» en bra, men bitter plate. Nå har det gått tre år, jeg har lagt ned Bananrepubliken og stengt av fullstendig. Dette er en helt annen greie, jeg forteller historier nå, og bitterheten er borte, forteller han.

Under arbeidet med den nye plata si hørte Petter på Bob Dylan, Johnny Cash, Tom Waits og ganske mye reaggae. Hvem kan være bitter når man hører på reggae?

- Jeg var på Jamaica og fikk helt dilla. Tekstmessig blir jeg oftere inspirert av annen musikk enn av hip hop, mener Petter, som mener han har laget en hakket mer moden plate denne gang.

- Det er litt mer samfunnsrelatert og litt mer politisk.

PETTER FINGRER MED cd\'en som ligger på bordet. Han forteller om singelen «Fredrik Snortare och Cecilia Synd», som er basert på den skjærgårdsidylliske «Balladen om herr Fredrik Åkare och den søta fröken Cecilia Lind» av Cornelis Vreeswijk.

- Min versjon er en sleezy hverdagshistorie fra Stockholm om vold og kokain, sier Petter.

- Jeg kan ikke skrive sånne «We are the world»-tekster, for meg er det lettere å nå fram på et lavere nivå, med noe som jeg kjenner til, som er nær meg.

Til alle stressa norske karrieremødre, Petter er nær dere også. Han føler dere. Både i låta «Tidens tempo» og nå, i et hjørne i en kafé på Oslo øst, snakker han forsyne meg om tidsklemma.

- Alle unge mennesker har sånne jævla krav på seg i dag. Hva er meninga med det? Hva er meninga med livet? Drømmen min er å finne en jevn livsrytme uten å ha stressa perioder. Å finne balansen. Men det er ganske vanskelig i det samfunnet som vi lever i i dag.

Han retter seg litt opp og prøver å forklare.

- Man skaffer seg en relasjon, gifter seg, gjør det slutt etter et halvt år, og skiller seg. Sånn var det ikke for våre foreldre på 40- eller 50-tallet, de holdt mye tettere sammen. Vi gir opp så lett .

SELV ER PETTER separert alenefar, eller ensamståande pappa , som han sier, til lille Alfons (9 mnd). Han mener at det, tross alt, funker bra.

- Er du en god pappa?

Petter drar på det en stund, mens han fisker en ny sigarett opp fra pakka på bordet.

- Jeg forsøker å være det. Men som alle foreldre lider jeg av dårlig samvittighet for å ikke være der nok. Og jeg vet at det kan fremstå som merkelig for folk at jeg har en ni måneder gammel baby og jobber på denne måten. Jeg befinner meg jo i rare miljøer på merkelige tider av døgnet. Men Alfons\' mamma er bra, hun er snill mot meg og hjelper til. Og så treffer jeg han så ofte jeg kan.

Lille Alfons har fått en egen låt på pappas nye plate. Før han ble født, til og med.

- Jeg skrev låta da han var 16 uker i magen, mens man ble pumpa med ting man ikke får gjøre når man har eller venter barn. Det er liksom blitt et helt marked, det der, i dag er alle så kjempeforsiktige. Da jeg var liten satt pappa og røykte pipe rett opp i ansiktet mitt.

Tro for alle del ikke at Petter elsker alle ting ved farsrollen. Han har truet sønnen med å ta opp gråten hans på cd og spare opptakene til Alfons blir tenåring.

- Jeg sier det ofte til han når han skriker som en stukken gris om nettene: Faen, jeg skal gi igjen. Han skal få smake på sin egen medisin.

Det rykker litt i munnvikene hans. Legger du godviljen til, kan det nok kalles et smil. Men noe helhjertet tannglis er det ikke lett å få ut av Petter.

- HVORDAN SYNES DU det står til med svensk hip hop i dag?

- Vet ikke, sier han, munnrykningen forsvinner og han setter opp et likegyldig ansikt.

- Jeg føler meg ikke delaktig i svensk hip hop.

Det er før fotograf Espen gir han et fast og inderlig håndtrykk i hans vonde hånd og vi forlater kafeen med lyden av et behersket skrik, at den tøffe rapperen i baggy klær oppsummerer:

- Jeg lever for meg selv, er sammen med min sønn og trives med det. Det er bare sånn livet mitt ser ut nå.

«Ronin» slippes 28. april. Petter spiller i Bergen 16.mai og i Oslo på selveste nasjonaldagen. Den norske, altså.

<B>ÆRLIGE PETTER: Svenske Petter forteller at også låtene på den nye plata er selvopplevde. Bortsett fra den som handler om å finne Moneybrother i seng med kjæresten.