DRAPSMANNEN: Omar Mateen er identifisert som mannen som drepte 49 på homseklubben Pulse i Orlando. Mye tyder på at han selv var homofil.
 Foto: Reuters / NTB Scanpix<div><br></div>
DRAPSMANNEN: Omar Mateen er identifisert som mannen som drepte 49 på homseklubben Pulse i Orlando. Mye tyder på at han selv var homofil. Foto: Reuters / NTB Scanpix

Vis mer

Den homofile terroristen

Orlando-terroristen var en ikke-religiøs homofil, hvordan kan da det å fordømme «islamistisk terror» og lage ring rundt de homofile være riktig måte å vise solidaritet?

Meninger

Jeg vil begynne med å gi min sympati til de rammede og deres pårørende. Islam - og alle oppgående muslimer - fordømmer slike kaldblodige drap, punktum.

Det har blitt bekreftet av flere kilder at Omar Mateen, terroristen bak Orlando-massakren, selv var homofil. Han besøkte ofte samme homofile nattklubb som han begikk massakren i, og han forsøkte å få seg stevnemøter gjennom en kjent dating-app for homofile.

Denne massakren har blitt fremstilt som et angrep på LHBT-miljøet. Dermed har verden vist solidaritet ved å stå opp for homofili. Sosiale medier flommer over av kyss mellom menn - som en reaksjon på at terroristen skal ha «hatet homofile». Ironisk nok viser det seg at dette faktisk ikke var et hatangrep mot homofile, gjerningsmannen var selv homofil. Motivet hans er likevel fortsatt uklart. Det kan være alt fra at han ble avvist av en mann han oppsøkte på nattklubben, at han har blitt presset til å komme ut av eller forbli i skapet, depresjon, selvforakt, eller rett og slett det at han var en sosiopat. Men én ting er sikkert, motivet hadde ikke noe med islam å gjøre og det var heller ikke et angrep mot homofili. Og bare for å presisere; jeg klandrer på ingen måte hans seksuelle legning for denne grusomme massakren.

Mateen var født og oppvokst i Amerika. Hans tidligere kone, far og samfunnet rundt ham har alle bekreftet at han var langt ifra religiøs. Flere øyevitner indikerer at han pleide å drikke seg full på den samme nattklubben han begikk massakren i og måtte bli kastet ut på grunn av hans ustyrlige oppførsel. Hans kolleger og bekjente har nevnt at han var en einstøing, en sosial introvert, og lett kunne komme med voldelige uttalelser og trusler mot andre personer. Hans tidligere kone forlot ham fordi han var voldelig og misbrukte henne fysisk.

Til tross for alt dette fortsetter folk å linke denne hendelsen til «radikal islam» og setter spørsmål ved islams ståsted til homofili. Det er rapportert at Mateen har vist lojalitet til ekstremist-grupperinger, men dette er ikke overbevisende. Vi hørte også teorier om at al-Qaida sto bak 22. juli før det ble bekreftet at gjerningsmannen var en etnisk norsk islamofob. I tillegg er det rapportert at Mateen støttet totalt motstridende grupper som Nusra-fronten, Hizbollah, ISIS, osv. De som har kjennskap til disse gruppene vet at det er ganske klart at han ikke kan være en tilhenger av dem alle, og dette går tilbake til at han var en sosiopat og ikke en islamistisk terrorist.

Ideen om å generalisere de nevnte grupperingene er sterkere knyttet og brukt av den høyreekstreme fløyen enn fra ekstreme muslimer. Det er de som ikke skiller mellom disse gruppene.

Terroren kan ikke være inspirert av islams syn på homofili.

Omar Mateen var ikke en «ekstrem muslim», eller en «islamistisk terrorist». Han var tilsynelatende en amerikansk homofil terrorist som ikke klarte å bli akseptert av LHBT-miljøet. I stedet for å fokusere på at han var en sosiopat, og de alt for milde våpenlovene i USA, velger politikere og samfunnsdebattanter å skyve alt dette til side og heller fokusere på islams holdning til homofili.

Islams holdning til homofili er irrelevant for denne massakren, da Mateen ikke var religiøs. Men for argumentets skyld, la oss analysere påstanden om at islams syn på homofili - hvor det å praktisere homofili er ansett som syndig - kan føre til vold mot homofile. Å tro at noe er syndig impliserer ikke at man har lov til å påføre synderen skade. Profeten Muhammed (fred være med ham) sa at enhver sønn av Adam begår synd. Det impliserer selvsagt ikke at man kan gå rundt å fysisk avstraffe hverandre. Å trekke en slik kobling er absurd.

La oss ta et eksempel: Å bruke narkotika er syndig i islam. Men det er en større forbrytelse i islam at en muslim fysisk avstraffer en narkoman. Og jeg tror at det å myrde noen (og dette inkluderer en synder) er en av de verste syndene et menneske kan begå. Så hvis en sosiopat myrdet en narkoman, bør jeg endre min mening om at å bruke narkotika er syndig hvis morderen også delte dette synet på narkotika?

Muslimer - på lik linje med andre - har ingenting å unnskylde seg for. Når det er sagt, bare for argumentets skyld, la oss anta at gjerningsmannen var en som fremsto som en «troende muslim».

Sist vi sjekket representerer ikke hvite mannlige massemordere - som er det vi oftest ser i USA - alle hvite amerikanere. Meksikanske kjeltringer representerer ikke alle latinere. Mørkhudede kriminelle er ikke representative for den mørkhudede befolkningen.

Så hvorfor forventes det at muslimer skal komme med en «unnskyldning» gjennom fordømmelser, for noe som er begått av en sosiopat bare fordi han heter Omar? Dette handler ikke om å være ufølsom overfor de drepte i Orlando - alle tap av menneskeliv på en slik måte er en tragedie, og ingen religion, lov eller moral ville godkjenne en slik handling!

Det jeg påpeker er at det er urettferdig at handlingene til én person generaliseres til å representere alle, bare når gjerningsmannen er muslim. Vi ser aldri at alle kirker kommer ut og fordømmer når en kristen fanatiker dreper en abortlege. Så hvorfor må muslimer som en minoritet - på en eller annen måte - kollektivt «redegjøre for» forbrytelser begått av en enslig, sinnsforvirret person? Vi har også til gode å se det homofile miljøet fordømme terroren i Orlando - ikke fordi ofrene var homofile - men fordi gjerningsmannen var homofil ...

Hvis du ønsker en fordømmelse fra meg, jeg fordømmer ethvert urettferdig drap på lik linje, uavhengig av hvilken religion, legning, rase eller nasjonalitet drapsmannen eller ofrene tilhører. Jeg begynte med å gi min sympati til de rammede og deres pårørende, og jeg avslutter med å si at ingen bør føle frykt for muslimer. Selv om vi ikke omfavner synden, omfavner vi enhver synder som vender seg i anger til Gud, slik Koranen instruer alle troende om å gjøre.