Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Leksikon:

Den hvite mann har talt

Et oppgitt svar til Dagbladets Fredrik Wandrups «ugh» fra fortiden.

Meninger

«Ugh», taler kommentator Fredrik Wandrup i Dagbladets torsdag, der han forsvarer retten til å bruke ordet «indianer» om den amerikanske urbefolkningen.

Argumentene, som kan oppsummeres som indignasjon over å bli fortalt at barndommens forestilling om indianere, hottentotter og negerkonger kanskje ikke er så godt tilpasset dagens samfunn, er et «ugh» fra fortiden.

Vi liker å tro at media ønsker å holde seg til fakta, og især Dagbladet – som er blant de beste i Norge til å referere til faktaopplysninger fra Store norske leksikon i sine artikler. Derfor blir vi skuffet når Wandrup ikke har gjort researchen sin og skriver at «ordet indianer skal vekk. I alle fall fra Store norske leksikon».

Hadde han gått litt bak overskriftene hos Dag og Tid og konkurrenten VG, for eksempel ved å søke opp «indianer» på SNL.no, hadde han sett at ordet lever i beste velgående og viser videre til vår introduksjonsartikkel om den amerikanske urbefolkningen.

Der kan man boltre seg i lenker til folkegrupper fra alle kriker og kroker av dette enorme kontinentet som europeerne begynte å besette for 500 år siden, som «commancher, siouxer, apacher, mohawker, cheyenner, navajoer og så videre» som han «alltid har visst at det er forskjell på.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen redaktør i leksikonet har heller, slik Wandrup hevder, «fått det for seg at dette ordet har en rasistisk valør». Hvor har han det fra? Så får vi heller la det gå at han omtaler religionshistoriker Lars Kirkhusmo Pharo som «redaktør i Store norske leksikon», noe Pharo ikke er. Begge disse saksopplysningene kunne han fått avkreftet ved et enkelt Google-søk, eller noe så radikalt som å slå på tråden til en av oss i redaksjonen for en prat.

Vi lar oss forundre over at så mange av Wandrups kjønn og alderskohort lar seg provosere så kraftig over at verden ikke lenger er den samme som den var på 1960-tallet, særlig når man har som yrke å følge og beskrive samfunnsutviklingen for brede lag av befolkningen.

Han skjønner åpenbart heller ikke – eller vil ikke skjønne – at dette ikke handler om å «revidere språkbruk i ettertid», men om å ta del i og ta stilling til samtiden.

Hvem har sagt at man «må fjerne ordet indianer fra romaner, filmer og tegneserier der ordet er i bruk»? Å hevde at dette er noe vi har makt til å gjennomføre er ille nok, å insinuere at vi ønsker å få det til å skje er ikke en journalist verdig.

Heldigvis er ikke Wandrup særlig representativ for Dagbladet-redaksjonen. Vi kunne ikke vært mer enige enn når Inger Merete Hobbelstad skriver at det uansett er «fullt mulig både å anstrenge seg for å bruke et språk som er i god overensstemmelse med virkeligheten, og å glede seg over minnene fra norske bjørkeskoger som brått ble forvandlet til en prærie. Og samtidig anerkjenne at det fantes andre prærier enn denne.»

Samtidig har hun nok også helt rett i at vi ikke er så rent lite «smigret over at de tiltros slik hypnotisk makt over sinnene der borte i Store Norske Leksikon.»

På Torshov i Oslo sitter en redaksjon på ni formidlingsivrige nerder som forsøker å bidra til et opplyst og kunnskapssøkende samfunn. Det er bare en kort busstur unna Dagbladets lokaler på Hasle (21-bussen til Københavngata), og døra vår står åpen for Fredrik Wandrup dersom han har lyst til å komme på kaffe en dag for å lære litt mer om hvem vi er og hvordan vi jobber. Det er nemlig ikke bare på internett Store norske leksikon praktiserer det vi kaller «radikal åpenhet».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook