Den illegale spriten -   fra forbudstid til polstreik

Informativt om spritsmugling og hjemmebrenning i det forrige århundret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Diskusjonen om nye sterke avgiftsreduksjoner på alkohol har aktualisert boka om smugling på en måte som blir få utgivelser til del. Boka bygger på forfatterens «Brennevinskrigen» fra 1984 om forbudstida (1914- 27) og «Markedet som ikke ville dø» fra 1994 som sammenlikner de illegale alkoholmarkedene i Norge og USA.

Metanolofre

Forfatteren skriver om det illegale spritmarkedet i Norge fra utbruddet av den første verdenskrigen til polstreiken i 1986, kildene er blant annet samtaler med smuglere, tollere og politifolk.

Holdningskampanjer, skjerpet toll og politiberedskap og strenge straffer har forsøkt å få has på smugling gjennom hele det 20. århundret, men den stoppet så å si momentant i september 2002 etter at 14 personer døde etter å ha drukket metanolholdig sprit.

Eksempelet skal være historisk unikt, og vel dokumentert blant annet fra Vinmonopolets salgstall.

Hvor lenge denne effekten vil holde seg er uvisst, og det er et springende punkt, for bokas aktualitet skyldes selvfølgelig at det svenske Systembolaget etter all sannsynlighet nå kommer til å sette ned avgiftene på alkoholholdige drikkevarer etter påtrykk fra EU. Et argument fra alkoholliberalerne er at da må Norge følge etter, ellers vil smuglingen igjen anta voldsomme dimensjoner. Med metanolspriten så friskt i minne vil det kanskje ikke bli tilfellet (selv om enda flere forbrukere vil dra til Sverige for å kjøpe alkohol).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer