Den individuelle frihetens pris

Det er som kjent vanskelig å spå, spesielt om framtida. Men Næringslivets Hovedorganisasjon prøver seg i et spesialnummer av tidsskriftet Horisont, og gir allerede på omslaget et svar: Vi lever i individenes tidsalder og går mot et samfunn der selvrealisering og egne, liberale valg er avgjørende på bekostning av de kollektive verdiene.

  • Ikke akkurat overraskende spådomskunst. Det overraskende og interessante er forståelsen og tolkningen av den individuelle friheten vi går i møte. Og den varierer med øynene som ser. Hva skjuler seg bak horisonten?
  • Det er bredde over bidragsytere med posisjoner og navn som statsråd Kristin Clemet, strategirådgiver Terje Osmundsen og sosiologiprofessor Ivar Frønes. Kari Anne Moe i Sosialistisk Ungdom bruker også ord som individuell frihet når hun ser inn i framtida, men vrir begrepet fra liberalistisk til sosialistisk posisjon med en akrobatisk øvelse: Hun tolker den individuelle friheten som frihet til å kreve demokratisk innflytelse over den globale kapitalismen.

I den andre enden av skalaen - for vi hopper over Fremskrittspartiet, som ikke ser lenger enn til Brustadbua - lander Ine Marie Eriksen fra Unge Høyre et helt annet sted med de samme begrepene: «Jeg tror (...) at stadig flere begynner å se på den globale kapitalismen og de liberale samfunn som moralsk ideal.» For partiet Høyre er individuell frihet å handle med den man vil når man vil.

  • Sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo ser klarest av alle i sin krystallkule: Oljelandet Norge er på god vei mot en Kuwait-økonomi der yrkesfagene forsvinner og industrien bygges ned. Vi kan bli et råvareproduserende land med høyt forbruk av teknologi, men lav kompetanse på den digitale sektor. Da hjelper det lite at fjortiser med individuell frihet har dyre ringelyder i mobiltelefonene sine!
  • Professoren er befriende konkret i sine spådommer. Dette er noe annet enn horoskopet for deg som er født i Jomfruens tegn:

Med økt marginalisering - les alvorlig oljeavhengighet - må vi regne med alvorlig kriminalitet. Forbrukersamfunnets forbrytelser er nemlig knyttet til jakten på synlig rikdom. Kriminelle bander har gull, glimmer og dyre biler. I lavlønnssektoren er dette et forbruk som er umulig å oppnå med lovlige midler. I kombinasjon med det materielle skrytet utvikler det seg en hypermaskulin mannsrolle med frykten som basis for respekt og anseelse.

  • Men individuell frihet skal de ha!