<strong>VENNER IGJEN?:</strong>  USAs president Barack Obama hilser på Cubas president Raúl Castro, her med Brasils president Dilma Rousseff, under seremonien i forbindelse med Nelson Mandelas død i desember 2013. I ettertid har kontakten resultert i et nærere forhold mellom de to landene, selv om handelsblokaden fortsatt står ved lag. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VENNER IGJEN?: USAs president Barack Obama hilser på Cubas president Raúl Castro, her med Brasils president Dilma Rousseff, under seremonien i forbindelse med Nelson Mandelas død i desember 2013. I ettertid har kontakten resultert i et nærere forhold mellom de to landene, selv om handelsblokaden fortsatt står ved lag. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Den interne faktoren

Se, de snakker! Nå starter samtalene mellom USA og Cuba med sikte på å gjenopprette normale diplomatiske forbindelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

21. januar lander statssekretær med ansvar for latinamerikanske saker, Roberta Jacobson, på Jose Martí-flyplassen i Havanna. Etter mer en 50 år med politisk, økonomisk og militær krigstilstand mellom stormakten og den karibiske øya 90 miles unna, skal de nå forhandle om en fredeligere og mer konstruktiv framtid.

USAs snuoperasjon er overmoden: Etter sammenbruddet i den sovjetiske blokken og den kalde krigens slutt har USAs Cuba-politikk mest handlet om innenrikspolitikk. Også på Cuba har USAs aggresjon hatt en innenrikspolitisk funksjon: Den har bidratt til å opprettholde og styrke regimets legitimitet. Derfor innrømmet da også Obama i en tale før jul at blokaden og isolasjonslinjen ikke har bidratt til mer demokrati og økt frihet for det cubanske folk, men kun påført cubanerne økte byrder.

Den økonomiske blokaden mot Cuba består, republikanerne, som har flertall i Kongressen, har lovet hard kamp for lovgivningen som regulerer blokaden, først og fremst Toricelli og Helms Burton-lovene. Lovene rammer også andre land USA samarbeider med, og som handler med Cuba. Fortsatt vil du kunne oppleve at et amerikanskeid reisebyrå i Norge ikke kan bestille billetter til Cuba for deg.

Men noe kan den amerikanske presidenten gjøre uten å konsultere Kongressen. En rekke tiltak som nå settes i verk, bidrar til at blokaden mykes opp og store summer amerikanske dollar kan sive inn i den cubanske økonomien.

Tiltakene som ble iverksatt før helga, betyr først og fremst at det skal bli lettere for eksilkubanere og noen utvalgte grupper, som politikere, journalister, akademikere og personer knyttet til en del frivillige organisasjoner, å reise til Cuba og bruke mer penger der. De kan bruke amerikanske kredittkort på øya, de kan bruke mer penger under oppholdet og sende mer penger til sine familier på Cuba. En heving av taket på tillatt beløp fra 500 dollar til 2000 dollar per kvartal, betyr økt kjøpekraft og økte valutainntekter for Cuba.

Den historiske kursendringen i USA har flere grunner. Blokaden og isoleringen av Cuba har ikke tjent USAs interesser, sa Obama. Den har redusert USAs posisjon og innflytelse i Latin-Amerika, og ikke minst, eksilcubanere og andre amerikanske velgere har endret syn på Cuba og på Cuba-politikken. En rekke meningsmålinger over tid tyder på et stemningsskifte. De mest Castro-hatske generasjonene dør ut. Amerikanske forretningsfolk vil gjøre business på Cuba nå som landet åpner for privat virksomhet og utenlandske investeringer, og presser på. Den interne faktor er endret.

Blokaden har selvsagt rammet Cuba hardt gjennom årene. Utenriksminister Bruno Rodriguez anslo i 2012 at blokaden har kostet landet 108 milliarder dollar. Men blokaden har blitt brukt til å forklare de fleste av Cubas problemer - selv om Raúl i større grad innrømmer landets egne feilgrep enn broren Fidel - og til å legitimere politisk kontroll, ettpartistat og mangel på pressefrihet. I forsvaret for kommunistpartiets grunnlovsfestede monopol og for fortsatt statlig eierskap av den viktigste delen av økonomien og av mediene, har trusselen fra USA mot Cubas uavhengighet vært grunnleggende. Dette var essensen i partileder og president Raúl Castros taler da det cubanske kommunistpartiet oppdaterte den cubanske sosialistiske modellen på partikongressen i 2011.

Ved å vise til invasjonen i Grisebukta i 1961, CIA-støttede attentatforsøk mot cubanske ledere opp gjennom årene, i første rekke mot Fidel Castro, de omfattende økonomiske straffetiltakene, USAs sterke retorikk og pengestøtte til tiltak som kan fremme Castros fall og regimeskifte på Cuba, blir det logisk for det cubanske regimet å kalle opposisjonelle, som mottar penger og server-støtte fra fienden til sine blogger og andre regimekritiske ytringer, femtekolonister og forrædere som setter rikets sikkerhet i fare. Slik har et stort antall regimekritikere blitt straffeforfulgt og fengslet i årenes løp. Og slik sett har USAs blokade og langvarige aggresjon fungert som en intern faktor også på Cuba.

Hvis denne faktoren minskes og fjernes, vil også systemet med politisk monopol og begrenset ytrings- og organisasjonsfrihet, få redusert legitimitet. Dermed kan Obamas nye linje bidra til å fremme mer mangfold og demokrati på Cuba enn mer enn 50 års forsøk på å strupe regimet. Men det ser ikke ut til at Kongressen ser denne muligheten i denne omgang.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer