BØYDE SEG FOR KEISEREN: Donald Trump gjorde kowtow for Xi Jinping ynder sin Asia-tur i forrige uke. Foto: AFP / NTB Scanpix
BØYDE SEG FOR KEISEREN: Donald Trump gjorde kowtow for Xi Jinping ynder sin Asia-tur i forrige uke. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Trumps Asia-tur

Den irrelevante Trump

Et bilde er i ferd med å tegne seg bak alle de feite overskriftene. Donald Trumps Asia-tur viser oss at USAs 45. president blir stadig mer irrelevant, skriver Morten Strand.

Kommentar

Som så ofte med Donald Trump; det er så man må le. Selv om det strengt tatt ikke er noe å le av. For føyelig som et lam kom Donald Trump til Kina i forrige uke. Det var som om hans vertskap, den kinesiske presidenten Xi Jinping, hadde skrevet Trumps rolle. Skulle man trodd Trump fra valgkampen i fjor, var han i forrige uke kommet til løvens hule. Kina var landet som «voldtok» USA økonomisk, og «lekte» med USA i Nord-Korea. Trump skulle innføre straffetoll på 40 prosent for kinesiske varer. Der Trump skulle bygge murer, bygde Xi bruer, veier og jernbane.

I Kina i forrige uke tok ikke Trump opp noe kontroversielt. Og da han tok opp det han tidligere har kalt «den urettferdige, den veldig urettferdige handelen» mellom USA og Kina, understreket han at dette slett ikke var kinesernes feil.

Bare timer etter at Trump forlot Kina torsdag, holdt han en tale på Apec-toppmøtet om økonomisk samarbeid i Da Nang i Vietnam. Her langet Trump ut mot nettopp Kina. I det som beskrives som en taktløs opptreden, henvendte han seg til en mann i salen som tillot seg å snakke under Trumps tale, og sa at mannen måtte være fra et av landene som svindlet USA, ifølge avisa The Guardian. Trump snakket med klar adresse til Kina om løftebrudd. Han sa blant annet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi kan ikke lenger tolerere dette kroniske handels-misbruket, og vi vil ikke tolerere det, sa Trump. Og han fortsatte:

- Den nåværende ubalansen i handelen kan ikke fortsette. USA vil ikke snu det blinde øyet til avtalebrudd, juks og økonomisk aggresjon. De dager er over... Men jeg vil - jeg vil alltid sette Amerika først, avsluttet han.

Språk og innhold, takt og tone, var diamentralt forskjellig fra det han hadde framført i Beijing bare noen timer tidligere.

Da den kinesiske presidenten Xi snakket rett etter Trump, kommenterte han ikke den amerikanske presidentens plutselige omvendelse fra da de to var sammen i Beijing. Han snakket i stedet om behovet for økonomisk samarbeid, verdien av globalisering, og om at verden må ta klimakrisa på alvor. Han høstet stor applaus, mye større enn Trump, fra en del av verden der de fleste land under Den kalde krigen søkte USAs støtte.

Så hilste Trump på den russiske presidenten Vladimir Putin. Det hvite hus hadde på forhånd insistert på at det ikke var tid til noe formelt møte. I Washington er Russlands-etterforskingen i ferd med å bli farligere og farligere for Trump, og det å vie for mye tid til den russiske presidenten i Vietnam ville være en politisk belastning for Trump, som han valgte å ikke ta. Men Trump rakk i hvert fall å spørre Putin om det Russlands-etterforskingen i Washington dreier seg om, nemlig om Russland blandet seg inn i presidentvalget i fjor, for å få Trump valgt. Her er Trumps svar.

- Han sa at han ikke blandet seg. Han sa at han ikke blandet seg. Jeg spurte ham en gang til. Det er en grense for hvor mange ganger du kan spørre. Jeg spurte ham igjen. Han sa at han absolutt ikke blandet seg inn i vårt valg, sa Trump.

Uten at det vil overbevise etterforskerne i Washington. Men det er ikke poenget her. Poenget er at Trump - også i Asia - sier en ting den ene dagen. Og en helt annen ting den andre. Det er problematisk, for kan vi i det hele tatt ta det Trump sier på alvor?

Trumps Asia-tur viser oss noe viktig. Da Trump var på sin første store utenlands-tur som president, til Midt-Østen og Europa i mai, var det stor spenning til hva han skulle si, både i Riyadh, Jerusalem og i Brussel. Hans støtte til NATOs paragraf fem i Brussel ble tatt imot med høylydte takksigelser i alle medlemsland. Nå - derimot - ble Trump langt på vei overhørt sa han kom med sin tirade på Apec-møtet i Da Nang. Det er fordi han - og løgnene og snuoperasjonene hans - er i ferd med å gjøre ham irrelevant.

Fra Æsops fabler kjenner vi historien om ulven og gjetergutten, om gjetergutten som ropte at ulven kom, bare fordi han kjedet seg. Til slutt kom virkelig ulven, men da gadd ikke lenger landsbybefolkningen å komme for å jage ulven, fordi gjetergutten allerede hadde løyet så mange ganger. Det endte med at ulven drepte hele saueflokken. Og moralen i fabelen om ulven og gjetergutten er hogd i stein for utallige generasjoner i både den vestlige og bysantinske kulturkrets:

- Og ingen vil tro en løgnhals - selv når han taler sant.

Og har vi ham nå? USAs 45. president. Om han skulle finne på å si noe som var sant, eller relevant, ville vi trodd ham? Ikke det, nei.