KOMMENTARER

Derfor er følelser helt nødvendig i all politikk:

Den kalde fornuften

Følelser - særlig godhet - har et dårlig rykte i politikken. På den annen side: Uten et fungerende hjerte blir du raskt hjernedød, skriver John O. Egeland.

OMSTRIDT POLITIKK: Statsminister Erna Solberg og justisminister Jøran Kallmyr på Slottsplassen. Kallmyr har skapt bølger etter sine uttalelser om båtflyktninger i havsnød. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
OMSTRIDT POLITIKK: Statsminister Erna Solberg og justisminister Jøran Kallmyr på Slottsplassen. Kallmyr har skapt bølger etter sine uttalelser om båtflyktninger i havsnød. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

All politikk er smekkfull av hersketeknikker. Det handler jo om å erobre eller utøve makt. En vanlig metode er å gruppere politiske motstandere og utstyre dem med negative egenskaper og motiver. Innvandringspolitikken er en typisk arena for dette. Der pisker godhjertede idealister motstanderne med en humanisme som fratar realistene menneskeverd. Realistene sier på sin side at de innvandringsliberale er grenseløst naive, følelsesdrevne og uten kunnskap om økonomi og statistikk. Under disse svart-hvitt-bildene lurer et særdeles viktig spørsmål: Hvilken plass skal følelser ha i politikken?

Med jevne mellomrom blir dette spørsmålet satt på spissen. Sist etter justisminister Jøran Kallmyrs uttalelser om båtflyktningene i Middelhavet. Her grupperte fløyene seg raskt som humane idealister og klarttenkende realister.

For mange er idealet at politikken skal unngå følelser. I stedet skal den bygge på vitenskap, kunnskaper og kost/nytte-beregninger. Følelser kommer i veien for rasjonalitet og forutsigbarhet. Sentrale deler av slik tankegang er bygd inn i det vestlige politiske systemet. Det parlamentariske demokratiet legger vekt på utredninger og høringer, og er utenkelig uten kunnskap som den sentrale plattformen. Konflikter avgjøres i politiske organer eller i et uavhengig rettssystem. Alt dette bremser eller stanser situasjoner der følelser overmanner rasjonalitet og kunnskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer