DEBATT

Debatt: Utenriks

Den kalde krigen på ny?

USA vil ha langt større vansker med å forholde seg til Kina enn hva Washington hadde med Sovjet under den kalde krigen. USSR var aldri en økonomisk utfordring. Kina er det i dag.

LEDERE: Det har oppstått et trist sammenfall mellom Donald Trump og Xi Jinping: begge stater er omtrent like uinteressert i å forsvare FNs universelle menneskerettighetskatalog. Foto: Nicolas Asfouri / AFP / NTB Scanpix
LEDERE: Det har oppstått et trist sammenfall mellom Donald Trump og Xi Jinping: begge stater er omtrent like uinteressert i å forsvare FNs universelle menneskerettighetskatalog. Foto: Nicolas Asfouri / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

New Haven, Connecticut – I 1946 sendte George Kennan, den gang chargé affaires ved den amerikanske ambassaden i Moskva, et 5000-ord langt telegram til Washington. Notatet dreide seg om hva som drev sovjetisk utenrikspolitikk. Det ble en klassiker.

Sovjeternes ideologi, marxisme-leninismen, måtte tas på alvor, mente Kennan. Det var denne ideologien, pluss en dyp følelse av usikkerhet i kjølvannet av nazi-Tysklands angrep i 1941, som forklarte sovjetisk ekspansjonisme.

USAs strategi måtte være å demme opp for denne ekspansjonismen. Hvis «containment» ble styrende for amerikansk utenrikspolitikk, ville sovjet-makten til slutt falle sammen, også fordi landets økonomi og politiske system ikke ville kunne overleve. Så langt Kennan.

Kennans analyse ble seinere offentliggjort i «Foreign Affairs» og ble retningsgivende for USAs forhold til USSR.

Nå følger Odd Arne Westad opp med en tilsvarende programmatisk artikkel i samme tidsskrift om bakgrunnen for Kinas rolle i dagens verden. Den kan bli like innflytelsesrik som Kennans for 73 år siden.

Westad har nettopp tiltrådt som professor i internasjonal historie ved Yale etter å ha hatt tilsvarende stillinger ved LSE og Harvard. Han er nå anerkjent som en ledende ekspert på kinesisk politikk og den kalde krigens historie. Han er vel også den eneste vestlige historieprofessor som kan pryde sitt CV med historien om da han måtte skrike Mao-sitater mens han var stipendiat i Kina under Kulturrevolusjonen på 60-tallet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer