Den kalde krigen

Du mister fornavnet ditt. Du mister privatlivet ditt. Du får gleden av 0,05 gram kvinne pr. mann. Velkommen til militærleiren Skjold i Indre Troms.

KLOKKA ER 06.10 og technoen slår i veggene. Ute er det bekmørkt, verden sover, men guttene i kasernene på Maukstadmoen i Indre Troms har allerede fått på seg uniformene.

Musikken dundrer, hamrer i hodet, mens gulvene vaskes før inspeksjon.

En ny dag truer.

SKJOLD ER RISET bak speilet for alle vernepliktige soldater. Hvis du ikke oppfører deg, sender vi deg til Skjold.

- Ja, jeg kan godt forstå dem som ikke vil hit, sier nestkommanderende Eide.

- Leiren ligger langt unna det meste. Vi har ett eneste utested, hn butikk, to bensinstasjoner og et par kiosker. Egentlig er det bare et stort veikryss.

Skjold tilhører 6. divisjon, og huser cirka 750 soldater og 200 befal i tillegg til sivile ansatte. 420 soldater tilhører infanteribataljonen på Maukstadmoen, resten utgjør ingeniørbataljonen som holder til i Holmen leir.

Rundt 20 prosent av soldatene blir hjemsendt eller flyttet til andre militærleire. I infanteribataljonen, som sender et kompani til Kosovo, er tallet over 50 prosent.

Noen mistrives med mørket og avstanden til sivilisasjonen. Noen har tunge sosiale problemer med seg i bagasjen. Og andre blir ikke funnet egnet til utenlandstjeneste, og må overføres til andre avdelinger.

HATTA VARRI, Rostafjellet, Ruten og Mauken. Fjellene ligger i signalrødt morgenlys fra sola som aldri kommer opp. Utenfor huset med «Evje» på veggen står unge gutter i slappe rekker. De har søvn i øynene og litt frokost i magen, og nå skal de ta sekken på ryggen, MGen over skuldra og marsjere opp til skytefeltet.

40 minutter med kraftig fraspark i leggene.

Når de kommer opp vrenger de av seg utsvettede klær, står der med naken hud i minusgradene, skjelver, og leiter opp tørre klær fra sekken.

Tar seg en røyk.

Så er de klare for krigen.

HER HAVNER altså alle de som viser interesse for utenlandstjeneste. Og en god del andre. Akkurat nå er det disse, de som drømmer om utlandet og Kosovo, som jages rundt i skyttergravene på Mauken.

Det er 20 effektive kuldegrader, jeg har mistet følelsen i føttene, mens soldatene svetter, kryper rundt i murgraven på tredje timen, på jakt etter fi .

Fienden.

- Kuk i ræv, roper soldatene.

Om igjen og om igjen, på befalets gjentagende krav om hvor tett de skal være soldaten foran.

- Du er død! Legg deg ned! Hva gjør dere nå, roper troppsjef Brakstad mens vinden uler.

Timene med lys er få, og intensiteten høy. Klokken halv tre er det meste forbi, og de marsjerer ned igjen. På rekke, fort.

KVELDEN FØR hadde vi blitt hentet på flyplassen i Bardufoss. Sjåføren kastet seg rundt svingene på den smale veien.

- Stakkars jævler.

Han mente oss, vi som kom opp frivillig. Så forklarte han essensen i hvordan det var å være i Skjold militærleir.

- Det er 0,05 gram kvinnfolk per mann. Det var en som regna det ut i fjor.

Hos Velferden tar køen aldri slutt.

- Hva var det i messa i dag? spør dama i kassa.

Selv om hun egentlig vet svaret.

- Fisk.

Coctail, Perfect 10, Penthouse, Playboy Nude, Score. De to øverste hyllene fylles av pornoblader. Foran meg står tre gutter og diskuterer bildeutvalg og vinkler. Inngående.

INNE PÅ ROM 303 er jentene hengt opp med tegnestift og teip. Det er stille ettermiddag. Mer stille enn andre steder, siden TVen ble inndratt for ei uke siden.

- Vi hadde høyt volum på voksenkanalen etter rosignalet. Og døra åpen, forklarer Martin Karelius Østensen (19).

Han sitter sammen med Thoen, Sandvig, Andersen, Gabrielsen, Nygjelten og Broen rundt bordet og på sengekanter. De gjør det gutter i militæret gjør mest av: Venter.

På at noe skal skje, på mat, på natten, på perm. På en dag mindre.

- Her tar de fra deg alt. Fornavnet. Evnen til å menge deg med siviliserte mennesker. Og humoren, sier Andersen.

- Humoren? Vi gjør jo ikke annet enn å tulle jo, innvender Gabrielsen.

- Men det er felthumor. Du kan ikke kalle det humor.

RETT OVER GANGEN ligger befalskontoret. På en vegg henger to ark med bilder og navn på de vernepliktige. Halvparten av bildene er revet ned igjen, de orket ikke mer eller fikk ikke lov til mer. Troppleder Evensen kikker opp fra skrivebordet og sier:

- Det er umulig å kjenne igjen noen fra de bildene. Nesten samtlige har tatt håret. Du skulle ha sett alle de lange, gylne lokkene som forsvant.

De innrømmer det, ledelsen, at det er tøffere her enn hvor som helst sørpå. Men at det samtidig ser ut til at guttene trives bra, når de først kommer hit. Det er kanskje før utsilingsprosessen setter igang. De som vil til Kosovo må gjennom en seks uker lang grunnutdanning hvor de testes ut. Da forsvinner de første. Så må de passere sikkerhets- og fysisk klarering. Og til slutt, over jul, blir de siste luket ut - fordi de kanskje mangler den riktige holdningen.

- At de ryker på sikkerhetsklareringen, kan skyldes ting som fyllekjøring. Hvis det er en tid tilbake, så prøver vi å hjelpe dem, skriver en anbefaling hvis han har forandret seg. Når det gjelder den fysiske klareringen, så kan det være at de er litt for ærlige til legen, og forteller hvor mye alkohol de drikker. Ja, noen får seg en skikkelig knekk når de får beskjed om at de ikke kan dra til Kosovo likevel, sier kompanisjef Opdal.

EN AV DEM ER Østensen.

- Jeg har fått beskjed om at jeg ikke kan dra. Jeg har fått nei på anken også.

En uheldig episode i sommer stopper planene hans. Han vil ikke at jeg skal skrive hva som skjedde.

- Og det er jo kjipt da. I uke tre blir jeg overført, sier han lavt. Mens de andre går inn i den siste fasen med forberedelser, blir han plassert i en ny gruppe.

- Men jeg synes det er så bra i Kompani A, at det blir vanskelig å motivere seg for å være igjen her når de reiser. Jeg tror jeg skal prøve å komme meg sørover, men jeg vet ikke om jeg får. Når de først har fått deg opp hit, så slipper de deg ikke så lett.

Rom 303 gjør seg klare for fredagskvelden og Karma, det eneste utestedet i bygda. De stikker opp på lageret og henter bager med sivile klær. De skifter, og blir yngre.

Østensen fikser håret ved å smøre fuktighetskrem på den barberte issen.

- Jeg er her fordi faren min var her, sier han.

De andre er allerede klare og står og venter på gangen.

- Han har sagt så mye fint om stedet. Og så ville jeg se Nord-Norge.

Thoen åpner døra, utålmodig. Østensen har after shave i hånda.

- Hva er det du pynter deg for? Det er ikke jenter der.

Og så spør han om han også kan få litt.

PÅ KARMA kjører stemningen berg- og dalbane mellom euforisk og alvorlig. Det ligger desperasjon i veggene og tomme ølbokser under bordene.

- Jeg gleder meg helt sinnssykt til å dra hjem, sier Sandvig.

- Du vet at det ikke blir verre enn dette.

Han tar en stor slurk av den mørkerøde Teezerflaska si, før han sier:

- Men dere, har dere merket at når vi drikker - så snakker vi bare om neste perm?

Så kommer «Last Christmas» over høyttalerne, og det blir allsang.

JEG ER EN ALIEN, jenta i baren er alien. Det finnes et par jenter i leiren, men it\'s a mans world .

- Jenny from the block. Har dere sett henne i den kåpa? sier Sandvig drømmende ut i lufta.

Det nikkes rundt bordet.

- Ja, du legger merke til slikt når du er i militæret.

I et hjørne sitter fire kokker og bytter på å slå hverandre med refleksbånd. Kokkekamp. Bordet renner over av tomflasker.

- Det er en eller annen fetisj, sier Sandvig oppgitt og gløtter over skuldra.

Så tømmer han den fjerde Teezeren.

- Men dette er skikkelig urineringsmiddel. Jeg sitter og holder blæra.

- Jeg også, roper Østensen over bordet og musikken.

- Skal vi gå og pisse?

- Ja! Vi pisser i kryss!

VINTERKRIGEN: Oppe på Mauken i Indre Tromser guttene gjennomsvette og må skifte. Martin Karelius Østensen, Jon Sigvald Skauge (til venstre) og Roar Thoen (i ferd med å ta på seg bukse) mener at forsvaret har en strategi om at man alltid skal fryse.
FELLESDUSJ: Oddmund Broen (fra venstre) , Martin Karelius Østensen og Roar Thoen gjør seg klare for en kveld i sivil.
SING ME A SONG: De sitter på rom 303 og gjør det soldater er best på: Venting. Oddmund Broen (fra venstre), Tommy Andersen og Christoffer Biong spiller gitar og snakker om jenter og jul.
IN THE ARMY NOW: Tilbake i leiren består menig Østensens liv av biljard, mat og fjas.
UTESTEDET: Kristoffer Kjos Gabrielsen, Ole Christian Nygjelten, Oddmund Broen, Thomas Olsen, Aleksander Sandvig og Martin Karelius Østensen venter på jentene.