TØRKESOMMER: Tørken har gjort at avlingene til svært mange bønder har blitt dårlige i sommer. Framtidas klima blir varmere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Og det er vanskeligere for forskerne å forutsi hvilke utslag det vil gi, skriver Bjørnar Moxnes. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
TØRKESOMMER: Tørken har gjort at avlingene til svært mange bønder har blitt dårlige i sommer. Framtidas klima blir varmere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Og det er vanskeligere for forskerne å forutsi hvilke utslag det vil gi, skriver Bjørnar Moxnes. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Klima:

Den katastrofefilmen vi risikerer er det ikke én superhelt som kan redde oss ut av

Det er kostbart å bare drive brannslukking. Skal vi sikre oss mot konsekvensene av klimaendringene og ekstremværet framover krever det investering.

Meninger

Årets tørke rammer landbruket hardt. De foreløpige prognosene viser at bøndene kan tape over 5 milliarder, og det før det har kommet en nødvendig krisepakke på bordet for å sikre produksjonsevnen i jordbruket. Brannene i Sverige har slukt verdier for over 900 millioner. For ikke å snakke om hva det koster å slukke. Det vet vi ikke enda.

Brannen som herjet i Västmanland i 2014 som også krevde internasjonal innsats, ga en regning på 20,5 millioner svenske kroner for den utenlandske fly- og helikopterhjelpen. Årets svenske branner koster mer, akkurat som tørken i år fører til de største erstatningsutbetalingene til jordbruket noensinne i Norge.

Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes Vis mer

Det koster når kriser inntreffer, og krisepakker blir det fler av i årene framover. Men de kortsiktige kriseutbetalingene kan reduseres dersom vi blir langt bedre til å tenke langsiktig i forkant. For over ti år siden viste den britiske regjeringens rapport «The Stern Review» at forebygging mot klimaendringer i form av nødvendige reduksjoner av klimagasser kunne gjennomføres for en prosent av global BNP per år, mens kostnadene ved å ikke forebygge kan komme opp imellom fem og 20 prosent av BNP.

En rapport fra 2016 fra London School of Economics estimerte at klimaendringene vil koste 200 000 milliarder kroner. Det tilsvarer over 23 norske oljefond. Det blir dyrere og dyrere å motvirke klimaendringene for hver dag som går. I år gir regjeringen 6,4 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner for å heve kunnskapen om hvordan vi tilpasser oss klimaendringene.

Søknadsbeløpet var på det over det dobbelte. Ordningen Klimasats, som støtter kommunenes prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, har fått 150 millioner i 2018. også her var søknadsbeløpet på over det dobbelte av hva som deles ut. Det er et enormt behov for å øke kommunenes mulighet til å redusere og tilpasse seg klimaendringene.

En gjennomgang KS gjorde i 2015, viste at Norge bruker ti ganger mer på å reparere skader fra klimaendringer enn på forebygging. Skader fra overvann fra nedbør og snøsmelting alene koster samfunnet opp mot 3,6 milliarder årlig, viste Overvannsutvalgets rapport fra slutten av 2015.

Disse kostnadene kan øke til 100 milliarder de neste 40 årene. Og det er bare kostnadene for overvann. Hva blir de samlede kostnadene for alle de mulige ekstreme katastrofene i framtida?

Det har ikke falt så lite regn i helhet i Norge i juli siden 1901. De fire siste årene er de varmeste som er målt i historien, globalt sett. Klimaforsker Bjørn Samset skreiv på NRK Ytring:

«Den uvanlige sommeren 2018 er verken vær eller klima. Den er snarere den neste i rekken av overraskelser på vei fra en klimatilstand til en annen». Vi vet ikke nok om hvordan klimaet blir framover til å kunne forvente noe annet enn det uventede.

Framtidas klima blir varmere på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Og det er vanskeligere for forskerne å forutsi hvilke utslag det vil gi. Mer varme og tørke i perioder, men også styrtregn og flom. Kanskje først en skogbrann, og så en flom som vasker bort den næringa som er igjen i jorda.

Fremmede arter, bakterier som trives på nye steder, algeoppblomstringer, hetebølger, jordskred, smeltede isbreer og brannstormer. Det er veldig mye vi ikke vet.

Vi må forberede oss på mange ulike scenarioer – og ha beredskapen klar til det. Landbruket må få mulighet til å investere i både vanningssystemer og flomvern. Og det må struktureres sånn at vi utnytter naturressursene som finnes i hele landet.

Det gjør vi gjennom å sikre god lønnsomhet i små og mellomstore bruk over hele landet, slik at vi er sikra matproduksjon et sted når ekstremvær ødelegger avlingene et annet sted. Vi må ikke gjøre oss avhengige av utenlandske ressurser for å produsere norsk mat. Hva skjer den dagen vi ikke lenger kan importere nær 700 000 tonn kraftfôrråvarer hvert år?

Vi må jobbe på lag med naturen framover. Myrene, som fungerer som svamper under flommen og vannreservoar når det er tørke, må ikke bygges ned. Elver må få renne i bukter og svinger og ikke rettes ut, for på den måten å levere vann til større områder og senke farten på vannet når det regner mye.

Hver gang vi bygger opp igjen etter en ekstremhendelse, må vi sørge for at vi bygger bedre og sikrere enn forrige gang. Det nytter ikke å bygge en bro etter gårsdagens standard, når det er morgendagens flom den skal stå imot. Det tar ikke forsikringsordningene og krisepakkene inn over seg.

Vi må fôre beitedyrene som sulter i dag, men også gi landbruket muligheten til å fôre kua under skiftende klimatiske forhold framover. Vi må gi kommunene muligheten til å forberede seg til den nye virkeligheten. Småpenger strødd utover er ikke nok.

Og vi må slutte å pumpe opp olje og gass, som gir enorme klimautslipp når det brennes. Denne elefanten i rommet kan ikke Erna Solberg og co lengre ignorere. Regjeringens motstand mot å trappe oljenæringa raskt, men kontrollert ned og heller bruke kompetanse og arbeidskraft fra oljeindustrien i fornybare jobber, gjør at hun aldri kommer til å få den landsmoderstatusen hun så inderlig ønsker seg.

Når klimaendringene treffer oss, treffer de usosialt. I dag er det de fattige i sør som mister hus og hjem og drives på flukt. I Norge merker vi alle klimaendringene på strømregninga – og det slår hardere ut for alle de som allerede har lite å rutte med.

Den katastrofefilmen vi risikerer når krisene inntreffer er det heller ikke én superhelt som kan komme og redde oss ut av. Slik bønder i norske kommuner – i Flatdal i Telemark, i Toten i Oppland – i flere tiår har gått sammen om vanningsanlegg som hjelper i tørketider, slik norske, polske og andre lands brannmenn har stilt opp for svenske lokalsamfunn den siste tida, slik må vi i fellesskap gå sammen om å løse de utfordringene vi står overfor som samfunn, og vi må investere i det tiltakene som virkelig virker, ikke vente til neste katastrofe som treffer.