Fra alle deler av verden kommer det meldinger om seksuelle overgrep mot barn foretatt av geistlige i den katolske kirken. Sist ut er en rapport fra Pennsylvania i USA. I rapporten fastslås det at over 300 katolske prester siden slutten av 1940-tallet har begått overgrep mot over tusen barn i delstaten. Det faktiske antall ofre er trolig flere tusen barn, ifølge den den 1356 sider lange rapporten. Den slår også fast at kirkeledere aktivt og systematisk dekket over overgrep i menighetene. De fleste av ofrene var gutter, men også jenter er blitt misbrukt.
Funnene har tydelige likhetstrekk med mønstre som er kjent fra andre overgrepssaker i kirken. Det ble gjort et avansert arbeid med å dekke over sakene. Samtidig førte kirkens lederskap arkiver over misbruket og dekkoperasjonene, og funnet av disse dokumentene ble ryggraden i etterforskningen. Både prester og biskoper forsøkte å skjerme kirken ved å la være å anmelde overgrepene. I stedet ble overgriperne sendt til behandlingssentre som skulle «rense» dem. Derfra vendte de tilbake til menighetene. Det er også kommet fram at både politi og påtalemyndighet unnlot å følge opp saker av respekt for kirken.
I USA har den katolske kirken til nå betalt ut nærmere 25 milliarder kroner i erstatning til overgrepsofrene. En rekke menigheter og religiøse ordener har søkt om beskyttelse mot konkurs. Problemet er på ingen måte avgrenset til USA, men har vist seg overalt der den katolske kirken har virksomhet. Også en katolsk utkant som Norge har hatt slike saker. I 2009 gikk den katolske biskopen i Trondheim av, offisielt på grunn av «samarbeidsproblemer i menigheten». Raskt kom det fram at den egentlige grunnen var knyttet til seksuelt misbruk.
Kort tid etter at han var valgt, uttalte pave Frans at overgrep mot barn er «som å feire en svart messe». Han sa også at «nulltoleranse er den eneste tilnærmingen i disse sakene». Paven understreket til og med at sølibatet er en livsregel, ikke et trosdogme. I et ferskt brev til alle verdens katolikker gjentar han fordømmelsene, og erkjenner at overgrepene alt for lenge ble dysset ned.
Dette er positivt, men på langt nær nok. Kirken må ta i bruk lagt sterkere midler internt, og samtidig akseptere at overgrep skal etterforskes og straffes av verdslige myndigheter. Omtanken for misbrukernes ofre må bli større enn behovet for å beskytte kirkens hierarki og omdømme.
