REISEN TIL ØSTEN: I forbindelse med premieren på «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, ble en høy statue av filmens viktigste transformer, Optimus Prime, reist i Hongkong. Det siste slaget i filmen finner sted i Hongkong, og vitner om hvor viktig det kinesiske kinomarkedet har blitt for Hollywood. Foto: Scanpix / AFP Photo / Philippe Lopez
REISEN TIL ØSTEN: I forbindelse med premieren på «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, ble en høy statue av filmens viktigste transformer, Optimus Prime, reist i Hongkong. Det siste slaget i filmen finner sted i Hongkong, og vitner om hvor viktig det kinesiske kinomarkedet har blitt for Hollywood. Foto: Scanpix / AFP Photo / Philippe LopezVis mer

Den kinesiske kinomur

Har du lagt merke til at det er Hongkong og ikke New York som har blitt angrepet av monstre og romvesener i det siste?

Kommentar

Romvesener, skrømt, superhelter og hemmelige agenter har fått nye reisemål. Tradisjonelt har det vært New York eller Washington D.C. som har blitt sprengt i småbiter når Hollywood-produsentene har sluppet forskjellige apokalypser løs på menneskeheten. Men i «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, er det Beijing og Hongkong som er skueplassene for de siste store slagene mellom våre helter og mørke maskintrusler fra det ytre rom.

Hongkong har allerede fått gjennomgå, i lignende feider i de nylige blockbusterne «Pacific Rim» og «X-Men: Days of Future Past», mens Shanghai og Macao er åsteder for James Bonds nærkamper med fienden i «Skyfall». Årsaken er enkel: Det er i Kina både penger og publikum befinner seg.

Kina er nå verdens nest største kinomarked etter Nord-Amerika, og forventes å passere Hollywoods hjemland i 2020. Samtidig styrer kinesiske myndigheter kinomarkedet med årvåkent blikk og bestemt hånd. Bare 35 importerte filmer i året blir satt opp på kinesiske kinoer, og for amerikanske produksjonsselskaper, som står bak gigaproduksjonene som er avhengig av å trekke et stort, globalt publikum for å gå med overskudd, jobber iherdig for at akkurat deres film skal bli en av de utvalgte.

Dette er noe av årsaken til at action- og effektdrevne underholdningsfilmer er blitt prioritert i de senere år på bekostning av komedier, fordi førstnevnte er lettere å oversette fra én kultur til en annen. John Cleese, som spilte utstyrstrollmannen Q i flere James Bond-filmer på nittitallet, har gått ut offentlig og beklaget at det har blitt så mye mindre underdrevet, britisk humor i filmene, og pekt på ønsket om å tilpasse seg det asiatiske publikummet som årsaken.

Og tilpasningsiveren strekker seg langt utover å undertrykke en og annen britisk sarkasme: I «Pirates of the Caribbean: At World's End» ble det laget en egen kinesisk versjon av filmen der Chow Yun-Fats rolle var klippet vekk, fordi kinesiske myndigheter oppfattet sjørøveren Chow spilte som en fornærmelig etnisk stereotyp. Invasjonsstyrken som Chris Hemsworth kjemper mot i den futuristiske actionfilmen «Red Dawn» ble endret fra kinesisk til nordkoreansk underveis i prosessen, for å gjøre det lettere for filmen å komme inn i Kina.

I slutten av juni vant det amerikanske hærtoget mot Kina en viktig seier, da fem Hollywood-filmer toppet den kinesiske kinolisten. Det unnslår ikke dét faktum at amerikanerne for tiden trenger kineserne mer enn motsatt. Og dermed kan det være lenge til neste gang noen bryr seg med å legge Manhattan i grus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook