KOMMENTARER

Den kinesiske kinomur

Har du lagt merke til at det er Hongkong og ikke New York som har blitt angrepet av monstre og romvesener i det siste?

REISEN TIL ØSTEN: I forbindelse med premieren på «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, ble en høy statue av filmens viktigste transformer, Optimus Prime, reist i Hongkong. Det siste slaget i filmen finner sted i Hongkong, og vitner om hvor viktig det kinesiske kinomarkedet har blitt for Hollywood. Foto: Scanpix / AFP Photo / Philippe Lopez
REISEN TIL ØSTEN: I forbindelse med premieren på «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, ble en høy statue av filmens viktigste transformer, Optimus Prime, reist i Hongkong. Det siste slaget i filmen finner sted i Hongkong, og vitner om hvor viktig det kinesiske kinomarkedet har blitt for Hollywood. Foto: Scanpix / AFP Photo / Philippe Lopez Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Romvesener, skrømt, superhelter og hemmelige agenter har fått nye reisemål. Tradisjonelt har det vært New York eller Washington D.C. som har blitt sprengt i småbiter når Hollywood-produsentene har sluppet forskjellige apokalypser løs på menneskeheten. Men i «Transformers: Age of Extinction», som hadde norsk kinopremiere i går, er det Beijing og Hongkong som er skueplassene for de siste store slagene mellom våre helter og mørke maskintrusler fra det ytre rom.

Hongkong har allerede fått gjennomgå, i lignende feider i de nylige blockbusterne «Pacific Rim» og «X-Men: Days of Future Past», mens Shanghai og Macao er åsteder for James Bonds nærkamper med fienden i «Skyfall». Årsaken er enkel: Det er i Kina både penger og publikum befinner seg.

Kina er nå verdens nest største kinomarked etter Nord-Amerika, og forventes å passere Hollywoods hjemland i 2020. Samtidig styrer kinesiske myndigheter kinomarkedet med årvåkent blikk og bestemt hånd. Bare 35 importerte filmer i året blir satt opp på kinesiske kinoer, og for amerikanske produksjonsselskaper, som står bak gigaproduksjonene som er avhengig av å trekke et stort, globalt publikum for å gå med overskudd, jobber iherdig for at akkurat deres film skal bli en av de utvalgte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer