Omstridt: Tirsdag bestemte kortfilmfestivalen i Grimstad seg for å ikke vise «The Magnitsky Act». Nå drar den russiske regissøren Andrej Nekrasov og det norske produsentselskapet Piraya fil til Washington D.C for å vise dokumentaren. 
Omstridt: Tirsdag bestemte kortfilmfestivalen i Grimstad seg for å ikke vise «The Magnitsky Act». Nå drar den russiske regissøren Andrej Nekrasov og det norske produsentselskapet Piraya fil til Washington D.C for å vise dokumentaren. Vis mer

Den kinkige sannheten

Krangelen om dokumentarfilmen «The Magnitsky Act» tar opp viktige prinsipielle spørsmål. 

Det kunne nesten vært en Hollywood-thriller: Et mistenkelig dødsfall, bortkomne penger, den russiske staten, en amerikansk milliardær, anklager om datainnbrudd, et presset norsk produksjonsselskap og en kortfilmfestival som til slutt velger å ikke vise en kontroversiell film likevel. Krangelen om dokumentaren «The Magnitsky Act» er et sammensurium av anklager, motanklager og pressmidler. Etter at kortfilmfestivalen i Grimstad valgte å trekke dokumentaren fra programmet, etter press fra den amerikanske aktivisten og finansmannen Bill Browder, er det blitt en prinsippsak. En prinsippsak som ikke bare belyser hvordan det står til med ytringsfriheten hos norske filmfestivaler i møte med en aktør med sterke finansielle muskler, men som også kommer innpå et av livets store spørsmål: Hvordan kan vi vite hva som er sant? Hvordan skal vi som mennesker forholde oss til en situasjon der to parter potensielt har like overbevisende argumenter? Og hvordan står det til med ytringsfriheten når man mener at andre farer med injurierende løgn?

I ekstremt korte trekk er saken som følger: Sergej Magnitskij jobbet for finansmannen Browder, som på nittitallet var en av de største vestlige investorene i Russland. Magnitskij anklaget det russiske innenriksdepartementet for utstrakt korrupsjon, men ble senere selv fengslet for skattefusk - av de samme politimennene han selv hadde navngitt. Magnitskij døde i fengsel. Magnitskij-saken er senere omtalt som en viktig menneskerettighetssak, med store konsekvenser for forholdet mellom USA og Russland. Browder, som sier han føler seg ansvarlig for Magnitskijs død, brukte sin politiske innflytelse i kongressen til å få igjennom loven The Magnitsky Act, som blant annet nekter russere som er anklaget for korrupsjon innreise til USA.

Filmen «The Magnitsky Act» skal derimot hevde at Browders historie om Magnitskij er løgn. At det ikke kan bevises at han ble torturert og drept i fengsel. At historien om pengene som forsvant ikke er sann.

Browder mener filmen er ærekrenkende for både ham selv og Magnitskij.

Det er ikke mange som har sett «The Magnitsky Act». Men en av de få som har innsikt i filmens innhold, er filmkonsulent Kristine Ann Skaret ved Norsk filminstitutt, som ga dokumentaren 3.1 millioner kroner i filmstøtte.

– Det mest fascinerende ved prosjektet slik jeg har lest og sett det så langt, er at det problematiserer medienes historieformidling og kildehåndtering, og nyhetene som sannhetsvitne. Filmen utfordrer våre forutinntatte holdninger, og belyser hvordan enhver historie bygger på allment aksepterte og etablerte forutsetninger, skrev hun i et innlegg på Dagbladet.no i går.

I situasjoner som denne er det nesten umulig å vurdere hva som er sant, og hvem som snakker sant.

Likevel, for oss i norsk presse er standpunktet åpenbart. Vi er for åpenhet av prinsipp.

Nå kan det hende vi får sjansen til å se filmen likevel. NRK har kjøpt en visningsrett på dokumentaren, fikk den tilsendt i går, nå skal de vurdere om den skal vises eller ikke.

Og etter alt oppstyret, har de egentlig noe valg?