Beredskap:

Den kommunale klimakrisen

Til å være noe som preger livene til alle som bor i en norsk kommune, har både klimakrisen og klimaberedskap fått lite oppmerksomhet i årets valgkamp.

Ekstremvær: Flom, tørke, og annet ekstremvær vil prege norske kommuner i stadig større grad i åra som kommer. Her renner Glomma over sine bredder. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Ekstremvær: Flom, tørke, og annet ekstremvær vil prege norske kommuner i stadig større grad i åra som kommer. Her renner Glomma over sine bredder. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Meninger

Ifølge en fersk undersøkelse fra IPSOS har sju av ti nordmenn opplevd klimaendringer i sin egen kommune. Høyere temperaturer, mindre snømengder, mer nedbør, flom, skog- og lyngbranner og sterke stormer er blant værfenomenene folk har lagt merke til.

Klimakrisen er ikke lenger bare en teoretisk størrelse. Global oppvarming, og alle dens konsekvenser, berører også nordmenn. De katastrofale følgene av et mer ekstremt klima gjør at både bonden og byråkraten går tøffere tider i møte. By og land vil begge rammes, men på ulikt vis.

Dersom vi ikke når målene om å begrenses oppvarmingen til 1,5 grader, noe vi forpliktet oss til i Paris-avtalen, vil klimakrisens effekter kjennes stadig sterkere på kroppen i åra som kommer.

Kommunen er en viktig aktør når norske byer og bygder skal rigges for en grønn og bærekraftig framtid. Måten vi forflytter oss på, bor på, og utvikler arealene våre, er i stor grad opp til dem. Nå har vi tre kommunevalgsperioder igjen på å nå klimamålene, og ytterligere tjue år før samfunnet er nødt til å være netto-nullutslipp. Norske kommunepolitikere står foran en monumental utfordring de neste tolv åra.

Med tanke på hvor mange år det tar å gjennomføre et helt vanlig samferdselsprosjekt i Norge, forstår vi at forandringene som skal gjennomsyre samfunnet i åra som kommer, må planlegges for - og iverksettes - nå.

Men noen klimaendringer har også kommet for å bli, og ekstremværet vi opplever i dag blir trolig røffere i tida framover. Det betyr at kommunene må bygge ut og planlegge langs to akser: En for å forhindre ytterligere forverring av klimakrisen, og en for å takle den som allerede er her.

Førstnevnte må bli en hovedprioritet for alle norske kommuner de neste åra. Men dessverre blir heller ikke sistnevnte tatt tilstrekkelig på alvor rundt om i landet.

Tidligere i år slapp Røde Kors en rapport om den kommunale beredskapen. Ting er på bedringens vei, men status quo er på ingen måte akseptabel. Nesten samtlige kommuner har «gjennomført helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), men kun 68 prosent av disse oppfyller minimumskravene. Nesten alle kommunene (97 %) har utarbeidet beredskapsplan,» men bare drøyt halvparten av dem oppfyller minumumskravene.

Til å være noe som preger livene til alle som bor i en norsk kommune, har både klimakrisen og klimaberedskap fått lite oppmerksomhet i årets valgkamp.

Det er mulig det endrer seg når tilstanden forverres i åra framover. Men det er nå, de neste åra, vi kan forsøke å planlegge oss ut av mange av problemene vi vet kommer - eller vil komme hvis vi ikke handler i dag.

KJØRER I VANN: Flere biler kjører i høyt vann hvor det har blitt oversvømmelse på grunn av regnværet. V Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.