Søndag forrige uke forsvant en av verdens mest ettersøkte kriminelle, narkobaronen Joaquín «El Chapo» Guzmán, fra cellen sin i høysikkerhetsfengsel i Almoloya de Juàrez i Mexico. Angivelig gjennom en halvannen kilometer lang tunnel. I Norge fikk saken mest oppmerksomhet da myndighetene på onsdag offentliggjorde en overvåkningsvideo, som viser hvordan El Chapo pakker eiendelene sine før han forsvinner ned i et hull, til en utgravd korridor utstyrt med en spesialtilpasset moped.

Mediedekningen av den spektakulære «flukten» dekker imidlertid over hva saken egentlig dreier seg om.

El Chapo blir ofte omtalt som vår tids Pablo Escobar. Det er han ikke. Han er vår tids Gilberto Rodríguez Orejuela, også kjent som El Ajedricista - «sjakkspilleren» - den beryktede lederen for det colombianske Cali-kartellet.

Mens Medellín-kartellet under Pablo Escobar drev regelrett krig mot den colombianske staten med bilbomber, likvideringer og kidnappinger, arbeidet Sjakkspilleren i det stille med å ta kontroll over staten og samfunnet med fredeligere midler.

Kartellet bygget opp et gedigent konsern bestående av blant annet apotekkjeder, radiostasjoner, universiteter, fotballklubber og produksjonsbedrifter. Med disse selskapene kunne de skjule narkologistikken og hvitvaske de astronomiske inntektene - som blant annet gikk til systematisk å kjøpe politikere, dommere, politiledere og offentlige funksjonærer. Korrumperingen av det colombianske samfunnet Cali-kartellet sto for, skulle på lengre sikt vise seg å være langt mer skadelig enn Escobars narkoterrorisme.