Den kreative klassen

Hvis du tror du styrer deg inn til et slags alternativt oljerike ved å søke Westerdals har du blitt lurt.

KREATIV OG BLAKK: «Når Westerdals allerede i 2011 nevner Bøler (bildet) som om det skulle vært en skanse i et midlertidig fattigdomsprosjekt, synes jeg det tyder på at den der nye oljen de prater om, det er en sånn type håndlaget olje som bare fine fruer fra Frogner med bindestreksnavn skal få være med på å selge», skriver innleggsforfatteren. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ Dagbladet
KREATIV OG BLAKK: «Når Westerdals allerede i 2011 nevner Bøler (bildet) som om det skulle vært en skanse i et midlertidig fattigdomsprosjekt, synes jeg det tyder på at den der nye oljen de prater om, det er en sånn type håndlaget olje som bare fine fruer fra Frogner med bindestreksnavn skal få være med på å selge», skriver innleggsforfatteren. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Da jeg gikk ut fra Westerdals våren 2011, året etter at høyskoleprosessen ved skolen ble satt i gang, fikk klassen min beskjed om at det var viktig å la det kreative få spillerom før vi etablerte oss. At vi kanskje måtte finne oss i å kjøpe leilighet på Bøler. Jeg lo litt av det. Jeg har jobbet siden jeg var 14 år, men tanken på en leilighet på Bøler er fortsatt fjern for meg. Ikke fordi jeg måtte ha funnet meg i å bo der (jeg elsker jo stedet), men fordi det kommer til å bli lenge til jeg har råd til å eie noe mer enn et firemannstelt fra XXL.

Da jeg først hørte Westerdals nye slagord («Creativity is the new oil») var den umiddelbare reaksjonen å slå meg hardt på låret, legge meg på bakken og krølle meg sammen i en ball av latterkrampe. Når jeg leser det nå setter det seg liksom i munnen, som en gammel tyggis med ekkel ettersmak. Grunn: jeg har begynt å betale tilbake studielånet. Jeg kan melde om at kreativitet er dyrt dersom du (som meg), har en far som (fortsatt) nekter å kjøpe deg en treroms på Bislett.

Ungt menneske, om du leser dette: Ingen av de jeg har gått på skole med har en lønnssjekk i nærheten av oljebransjens, dessuten har vi dobbelt så stort studielån. Hvis du tror du styrer deg inn til et slags alternativt oljerike ved å søke Westerdals har du blitt lurt! Misforstå meg rett, jeg har tross alt klart meg fint, men du bør tenke over hvor du vil med utdannelsen din. Da jeg kom inn på Westerdals fagskole i 2008 og til slutt måtte innrømme over søndagsmiddagen hvor mye jeg måtte ut med, ble faren min blodfattig i ansiktet. Hvorfor kunne jeg ikke bare bli lærer? Jeg kunne berolige han med at Westerdals hadde planer om å bli høyskole, de hadde forsikret oss om at vi skulle få muligheten til å ettergodkjenne graden som en bachelor. Jeg ville jo bli Art Director, og det var bare én god skole med en sånn linje i Norge. Nå har den samme skolen skrudd opp prisene.

Vi fikk aldri noe bachelorpåbygging av Westerdals, vi fikk et «tilbud» om å betale 30 000 kroner for et halvår med litt undervisning. Westerdals er fortsatt, på tross av meldinger om ymse innhold i den nye utdanningen, den gjeldende leverandøren av kreatører til reklamebransjen. Det nytter ikke å smelle en bachelor i medievitenskap i bordet om du får lyst til å være med på å lage reklame. Såpass har jeg lært. Når Westerdals allerede i 2011 nevner Bøler (stedet med tilknytning til kreative storheter som Tove Nilsen og Anne-Cath. Vestly) som om det skulle vært en skanse i et midlertidig fattigdomsprosjekt, synes jeg det tyder på at den der nye oljen de prater om, det er en sånn type håndlaget olje som bare fine fruer fra Frogner med bindestreksnavn skal få være med på å selge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.