HØSTFEST I FINANSDEPARTEMENTET: Skjermdump av Siv Jensen på Instagram.
HØSTFEST I FINANSDEPARTEMENTET: Skjermdump av Siv Jensen på Instagram.Vis mer

Den krenkede majoritet

Privilegerte nordmenn overgår hverandre i å latterliggjøre at urfolk føler seg krenket.

Kommentar

Je suis Siv Jensen, skriver Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef Camilla Ryste og legger ut et bilde av seg selv med indianerfjær på Facebook. Sametingspresident Aili Keskitalo og enkelte andre urfolk-representanter har nemlig kritisert finansministeren for å kle seg ut som indianer på departementets høstfest. I sosiale og redaktørstyrte medier hånflirer folk av kritikken.

«Krenkelseshysteriet» skriver Stavanger Aftenblad på lederplass. «Jeg synes Siv Jensen så gøyal ut, nå må folk slutte å synes at alt er krenkende!» skriver leder Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda. «Jeg opptrådte en gang som elg i karneval. Det burde jeg som privilegert menneskebarn ikke ha gjort,» skriver Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. TV2s Davy Wathne, Ap-nestleder Hadia Tajik, fotballprofilene Jan Åge Fjørtoft og Erik Thorstvedt, Minervas Ivar Staurseth, mangfold-gründer og forfatter Loveleen Rihel Brenna, forfatter Halvor Fosli og nesten alle jeg følger i sosiale medier er for en gangs skyld helt enige. De stemmer til høyre og venstre, har ulik bakgrunn og kommer fra forskjellige steder. Men alle de flirende forsvarerne har en ting til felles: De er ikke urfolk.

JE SUIS SIV JENSEN: Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, på Facebook. Skjermdump.
JE SUIS SIV JENSEN: Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, på Facebook. Skjermdump. Vis mer

Jeg sliter også med å forstå hvorfor de som bruker kofte på 17. mai eller er amerikanske indianere synes det er så forferdelig krenkende at andre synes nasjonaldraktene deres er fine kostymer. Som privilegert majoritet synes jeg likevel jeg skylder dem å bruke et minimum av kalorier på å forsøke. Når noen føler seg krenket, er det nemlig en god regel å lytte til hvorfor de gjør det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er grunnleggende i all diskriminering: Den mannlige sjefen får ikke definere hva den kvinnelige vikaren oppfatter som seksuell trakassering. Den hvite majoriteten kan ikke bestemme at det er uproblematisk å bruke skosverte i ansiktet som «black face» på karneval eller at ordet «neger» er et nøytralt uttrykk.

Kulturell appropriasjon er en kunstnerisk praksis eller teknikk som går ut på å bruke eller sitere et allerede eksisterende materiale. Det er i seg selv selvsagt ingenting galt i å forholde seg til andre kulturer enn den man selv tilhører. I debatten brukes begrepet i negativ forstand om at medlemmer av en dominant kultur bruker elementer fra en nå eller tidligere underlegen gruppe, på en måte som eksotifiserer kulturen og endrer uttrykkets betydning, gjerne med økonomisk gevinst.

Amerikanere drar noen ganger debatten ut i det absurde, slik at hvite kunstnere kritiseres for å skildre svarte historiske personer – og til og med det å lage mat fra en annen kultur anklages for å være kulturell appropriasjon. En slik utvikling er ingen tjent med, kulturell utveksling er et gode. Men vi bør ha respekt for dem som tilhører en diskriminert kultur og mener at deres kultur undertrykkes, stjeles og mister sin definisjon.

Samer, indianere, aboriginer og andre urfolk deler skjebne. De har alle blitt undertrykt, fordrevet og diskriminert i sine hjemland. Har de snakket sitt eget språk på skolen, har de blitt slått. De er ofre for fordommer om at de er alkoholiserte, late og ressurssvake. Samiske sjamaner er brent på bål som hekser, samer har vært uten rett til å eie land og har blitt definert som en laverestående rase. Indianere protesterer mot oljerørledningen Dakota Access, som skal krysse fire stater, Standing Rock Siouxindianernes hovedkilde til drikkevann og flere hellige gravsteder. DNB har trukket seg ut av prosjektet, etter at utbyggerne har ødelagt gravplasser, bønnesteder og andre kulturgjenstander. Oljefondet har investert i ledningen. Sametingspresidenten kritiserer at «hun som er sjefen for pensjonsfondet i utlandet, kler seg ut som hun har det moro med dem som faktisk lider under pengene vi tjener». Frp vil også trekke Norge ut av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter.

Siv Jensen har neppe tenkt på at noen ville la seg provosere av kostymet hennes. Men når urfolk reagerer, bør vi andre ta reaksjonene på alvor. For dem har deres tradisjonelle drakter viktig betydning, å bære dem er å uttrykke stolthet over en lenge undertrykket kultur.

Det samiske bandet Adjágas trakk seg i 2010 fra en spillejobb for Kiwi da de oppdaget at kjeden hadde laget 650 irrgrønne leke-kofter til publikum. Gruppa opplevde det som en «hån mot hele det samiske folk». Mandag formiddag spurte samiske Helga Pedersen sin partifelle Camilla Ryste på Facebook om hvem hun var i den saken. Kommunikasjonssjefen har i skrivende stund ikke svart.

Minoriteten bør visst ha mer glimt i øyet, for retten til å bære andres folkedrakter på karneval står høyere i kurs enn retten til å kreve respekt for urfolks kulturelle uttrykk. Majoriteten er krenket og de privilegerte hånler.