Den kristne kvikkas

Merkene etter KrF i norsk politikk er stort sett bremsespor og kontantstøtte. Men partiets endetid er ennå ikke nær, skriver John O. Egeland.

SELVIRONISK: «Dette kommer til å gå bra. Jeg har Kjell Magne sin sveis og Valgerd sin stemme», sa Knut Arild Hareide da han var nyvalgt partileder. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SELVIRONISK: «Dette kommer til å gå bra. Jeg har Kjell Magne sin sveis og Valgerd sin stemme», sa Knut Arild Hareide da han var nyvalgt partileder. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Kommentar

ONSDAG DENNE UKA: Knut Arild Hareide går på talerstolen i Litteraturhuset i Oslo. Han er grå og pen i tøyet. Det er vennlighet i dådyrøynene. KrF-lederen skal holde foredrag, som er den kommunikasjonsformen han selv mener han behersker best. Det har han rett i. Stemmen er tydelig og nesten melodisk, uten den høye diskant som slår igjennom på fjernsyn. Hareide trekker opp de store linjer i det kristendemokratiske prosjektet, uten å falle i klisjeer, klissete gudelighet eller politisk pompøsitet. Og selvsagt er varemerket på plass: Den kristne kvikkas. Denne gang: «Det er mer sannsynlighet at Jesus kommer tilbake i løpet av de neste ti årene enn at KrF kan regjere alene». Forsamlingen liker det de hører. 80 prosent av dem er kvinner.

KNUT ARILD HAREIDE kom inn på toppnivå i norsk politikk som en nokså skadeskutt fugl. En lang rekke sketsjer signert Harald Eia hadde støpt ham om til rikspingla. En skjør person som selv lett bris kunne velte over ende. Som var redd for fluer. Dette henger ennå ved Hareide, og han er fullt bevisst på det. KrFs leder satser ikke på bodybuilding og dampende maskulinitet. Han mener det er en styrke å kunne vise svakhet. Han hevder ærlighet er en farbar vei i politikken. Og selvsagt selvironi. Som han sa det etter at han var valgt til ny partileder: «Dette kommer til å gå bra. Jeg har Kjell Magne sin sveis og Valgerd sin stemme».

SANNHETEN ER AT Knut Arild Hareide har en bakgrunn som nesten er perfekt for en leder av landets kristelige parti. Han tilfredsstiller alle variabler i det kristenpolitiske universet. Selvsagt kommer han fra Bømlo, et øyrike ut mot havet med seks kirker og 25 bedehus. KrF oppsto på Vestlandet og har ennå sin styrke der. Bedehusene har samme betydning for KrF som melkerampene har for Senterpartiet. Hareide er politisk opplært av den buldrende, rause og varmhjertede Jon Lilletun, og omtaler gjerne seg selv som Bittelilletun. Hans tro kan ingen trekke i tvil, men den er ikke av det mørke slaget («jeg er bedre på tungekyss enn tungetale»). Like viktig som utkant og tro, er at Hareide også har urban gangbarhet. Han er siviløkonom og har jobbet på toppnivå i mediebransjen. KrF-lederen er altså en miks av noe partiet sårt trenger: En overgangsmulighet til en ny tid.

KRISTELIG FOLKEPARTI lever farlig nær sperregrensen. Ved siste stortingsvalg fikk partiet 5.5 prosent av stemmene, det dårligste resultatet etter krigen. Samtidig er det lett å la seg blende av toppresultatene på 70-tallet (EU-avstemning og Korvald-regjering) og rundt århundreskiftet (statsminister Bondevik og kontantstøtte). Dette er unntakene. Historisk har KrF hatt en oppslutning i folket på noe under ti prosent. Nå har sekulariseringen spredt seg til langt ut på bygdene, og det kristelige nettverket av bedehus, skoler, misjonsforeninger, forlag osv. er sterkt svekket. Partiet har tapt - med endelig virkning - de fleste av sine hjertesaker innenfor temaene sex og alkohol. KrF utfordrer ikke engang abortloven, fordi det er håpløst om partiet skal utøve makt. I økende grad opplever KrF også konkurranse innenfor sin egen politiske nisje. Både FrP og kristne sektpartier stjeler velgere og skaper uro, og er derfor en permanent torn i kjødet.

DET GJØR IKKE SAKEN enklere at mange av KrFs hjertesaker er uttømt for kraft eller har fått sterk konkurranse (de gamle, kontantstøtten, barnefamiliene, bistand, landbruk, miljø, rus osv.). Knut Arild Hareides prosjekt er å fullføre den moderniseringen av partiet som Valgerd Svarstad Haugland ikke klarte å fullbringe. Troen på Jesus og frelsen skal dempes, men være i lydbildet omtrent som heismusikk. Samtidig skal de kristne og humanistiske verdiene kjøres tydeligere fram. Spørsmål i grenselandet mellom biologi og etikk har rekkevidde og interesse langt utover kristenflokken. Og det finnes ennå mange velgere som mener surrogati, partnerskap og abort er viktige verdispørsmål. Sakene kan være tapt, men ikke velgerne. Hareide vil gjøre partiet tydeligere i verdispørsmålene, men han vil også bygge ned barrierene rundt KrF. Lykkes det, blir pinglen bare historie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.