FORSKNINGSFRONTEN: Det komplekse samspillet mellom arv og miljø er ikke en dvask talemåte, det er faktisk forskningsfronten, mener professor i molekylærgenetikk Reidunn B. Aalen. Illustrasjon: Wikimedia commons.
FORSKNINGSFRONTEN: Det komplekse samspillet mellom arv og miljø er ikke en dvask talemåte, det er faktisk forskningsfronten, mener professor i molekylærgenetikk Reidunn B. Aalen. Illustrasjon: Wikimedia commons.Vis mer

Den «dovne» mellomposisjonen

«Hjernevask» setter folk i bås.

||| «HJERNEVASK»: Mens evolusjonspsykologien nøyer seg med plausible fortellinger om grupper, forsker andre på samspillet mellom individets gener og miljø.

I Dagbladets kronikk 19.4 framhever Hjernevaskskaperne Eia og Ihle at folk i dagens vestlige samfunn kan leve ut sine individuelle tilbøyeligheter. Men serien har ikke fokusert på det individuelle. Den setter heller folk i bås og understreker forskjellene mellom ulike grupper.

Dagens molekylærbiologiske forskning tar derimot de individuelle forskjellene på alvor: Forskningrådets store satsing på funksjonell genomforskning (2004-2011) skal blant annet identifisere gener som innvirker på sykdom. Mange ulike genfeil bidrar til tilsynelatende like sykdommer. Nærmere 100 nordmenn dør hvert år av bivirkninger. Med mer kunnskap om gener kan medisineringen skreddersys for den enkelte pasient. Gjennomsnittsbetraktninger er her til liten hjelp.

At det er et komplekst samspill mellom arv og miljø er ikke en dvask talemåte. Det er en vitenskapelig erkjennelse molekylærbiologisk forskning har kommet fram til etter å ha startet med en enkel hypotese: Gener som er skrudd på styrer produksjonen av proteiner, og disse bestemmer funksjonen til cellene og organismen. Nå vet vi at ytre faktorer (miljøet) kan påvirke om gener kan bli skrudd på eller ikke, såkalt epigenetikk. Epigenetiske forskjeller øker hos eneggete tvillinger jo lenger de har levd adskilt. Og rottemødres omsorg for avkommet demper stress, og gir epigenetiske forandringer i DNA (arvestoffet) i hjernen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et komplekst samspill mellom arv og miljø ser vi også når det gjelder kjønn. Det er ikke nok å telle X- og Y-kromosomer, for hormonpåvirkningen (miljøet!) under svangerskapet påvirker hjernen. Det er forstemmende at kjønnsforskere mener vi er kjønnsløse ved fødselen. Men kjønn er ikke noe helt entydig: Transseksuelle kjenner seg innestengt i «feil» biologisk kropp, og årlig fødes 12-15 barn i Norge der det er tvil om barnets kjønn.

Den homofile evolusjonsbiologen i siste program syntes det var rart at homofili fantes, siden homofile får færre barn enn heterofile. En sosiobiologisk forklaring er blitt lansert for dette: Adferd som ikke tjener deg selv, kan likevel lønne seg (i videreføringen av egne gener) hvis man hjelper slektninger (som man har felles gener med) til å få flere barn. «Genet for homofili» kunne altså ha spredd seg hvis homofile hjalp slektingene sine med barnepass.

Men at man kan konstruere en slik evolusjonshistorie er ikke noe bevis for at det finnes gener for homofili. Dette er et generelt problem ved den biologien Eias programmer har presentert. Adferdsbiologi og evolusjonspsykologi operer med hypotetiske gener. Men evolusjonen må ha virket på rent fysiske gener, på DNA. Den ultimate testen på en evolusjonsmessig forklaring, er at man identifiserer tilhørende gener. Det kan vise seg å bli vanskelig. Selv for sykdommer med 60-85 prosent arvbarhet, for eksempel schizofreni, viser genetiske studier at mange ulike gener må være involvert.

En arvbarhet på 60 prosent f.eks. for IQ, betyr at 40 prosent av variasjonen skyldes miljø, og under suboptimale forhold (som den norske skolen?) vil ikke alle få utfoldet alle sine talenter. Forbedret læringsmiljø, individuell tilpasning, leksehjelp og foreldrestøtte gir absolutt mening selv om elevene kan ha ulike forutsetninger.

Det er ikke gitt at biologer er de beste til å forstå hvilke muligheter vår biologi rommer. Før hadde kvinner for liten hjerne og for sart fysikk til å tåle universitetsstudier, og ingen seksualitet. En spørreundersøkelse for 100-150 år siden kunne sikkert ha bekreftet dette som fakta, og man kunne gitt en grei evolusjonsmessig forklaring. Hva så med de mange kvinnene i dagens Europa med høy IQ, god utdanning og et aktivt seksualliv som velger karriere framfor barn? Dét burde ikke vært mulig!? Men det er det altså.

Professor Reidun B. Aalen.
Professor Reidun B. Aalen. Vis mer