Den levende arven etter Zappa

Frank Zappa var bare 52 år da han døde i desember 1993. Han etterlot seg en enorm plateproduksjon. Sist uke besøkte tre gamle Zappa-musikere Norge. Hvordan blir legendens musikk videreført i dag?

For en mann som var inspirert av svart doo-wop, Igor Stravinskij, rock og jazz, måtte musikken nødvendigvis bli egenartet - til slutt ble Frank Zappa nærmest en egen sjanger. Han etterlot seg en enorm fanskare og en omfattende diskografi, og selv om ikke all musikken hans er like enestående, er det umulig å stille seg likegyldig til det han gjorde. Arne Nordheim, som var en venn av Zappa, sa følgende om musikken hans:

- I de flestes ører vil hans klanger virke uskjønne. Han er ganske destruktiv - han ødelegger klangen. Det tiltaler meg veldig. Han er farlig og dypt uforutsigbar, sa Nordheim.

En verdig attest fra en komponist til en annen.

FORRIGE UKE hadde Norge besøk av tre gamle (bokstavelig talt) Zappa-musikere. The Grandmothers, oppkalt etter Zappas ur-band The Mothers of Invention, består av blant andre Don Preston (71), Roy Estrada (60) og Napoleon Murphy Brock (alder ukjent). «Bunk» Gardner er vanligvis også med, men ikke på den pågående Europa-turen.

- Jeg vil ikke gå så langt som å si at vi ivaretar Zappas musikalske arv. Den biten får Gail Zappa (Frank Zappas enke) ta seg av. Men saken er at ingen andre kan gjøre dette stoffet bedre enn oss. Vi elsker å spille musikken hans, og vi vil gjerne holde musikken hans levende. Vi spiller vel 30 prosent Zappa og 70 prosent eget materiale, sier keyboardist Don Preston, som startet sin Zappa-karriere så tidlig som i 1966.

- Vi prøver å gjengi musikken så nøyaktig som mulig. Det er lett å slurve eller hoppe over en tone her og der. Vi har fortsatt de originale notene som Frank skrev til flere av sangene. Musikken hans krever full oppmerksomhet, og du må virkelig konsentrere deg for å få det til. Etter å ha vært under Franks musikalske ledelse så blir du nøyaktig.

- Var han en streng sjef?

- Han var streng, men er du ikke streng, så spiller ikke folk musikken din ordentlig. Du trenger ikke være sint, selv om det noen ganger er nødvendig, men det er viktig å fortelle folk hva de skal spille og hvordan, sier Preston.

FOR ZAPPA VAR ingen lett herre å tjene. Når en ny musiker skulle prøvespille for ham, fikk vedkommende det utfordrende spørsmålet: «Hva kan du gjøre som er fantastisk?» Men samtidig ble Frank Zappas band rene musikkskolen for talentfulle musikere som ville opp og fram.

- Frank plukket folk som aldri ville spilt sammen ellers. Du kunne ha en gitarist som var Hendrix-frik og en keyboardspiller som elsker Art Tatum; Frank pønsket ut hvem som skulle spille når, og orkestrerte bandet. Han hadde evnen til å finne ut hva de var bra til og utnyttet det på scenen, forteller bassist Tom Fowler i et intervju med amerikanske Down Beat.

Og, for å låne øre til sjefen sjøl, i et intervju med Dagbladet i 1974:

- Når vi har spilt en låt så lenge at musikerne sier «Å, nå kan jeg den» og begynner å slappe av, så forandrer jeg den. Musikerne må være oppmerksomme på hva de gjør hele tida, det er bra både for musikken og for oss i bandet.

I LOS ANGELES sitter Frank Zappas enke Gail og administrerer det store lydbåndarkivet, som omfatter både utgitt og uutgitt musikk. Og med Zappas enorme arbeidslyst og kreativitet gjennom hele karrieren ligger mye nytt og ukjent gjemt i arkivene. Ifølge henne er det utallige timer musikk - både studio- og liveopptak - og oppgaven ligger i å sortere og organisere. Jobben gjør hun sammen med sønnen Dweezil og arkivsjef Joe Travers.

I et intervju med det engelske musikkbladet Mojo sier Gail Zappa blant annet:

- Det er en enorm mengde musikk å identifisere. Det har tatt oss 10 år å identifisere bare 40 prosent av den. Frank laget album med barberblad, et av redskapene han brukte som komponist. Det finnes en milliard klipp i katalogen. Og det er ikke sånn at alt er merket. Det fantes i Franks hode. Men man klarer å sette ting sammen fordi det finnes mange spor å gå etter, sa hun.

Blant prosjektene som ligger på vent, er en ny versjon av 1974-albumet «Roxy & Elsewhere» - både på CD og DVD. Zappa filmet også «Varèse: The Rage and the Fury», hvor han framførte verker av sin store helt Edgar Varèse, en fransk-amerikansk avant-gardekomponist. Denne filmen har Gail Zappa fått hånd om etter at hun saksøkte dem som stakk av med opptakene. To andre visstnok ferdige CD-prosjekter er «Trance-Fusion» og «Dance Me This», begge med musikk han laget mot slutten av livet. I tillegg kommer den merkelige spillefilmen «Baby Snakes» (1979) på DVD i surroundmiks.

Men Zappas arv tas også vare på på andre måter. Jon Fishman i Phish og Larry LaLonde i Primus har begge satt sammen sine «Zappa Picks»-album. Målet var å vinne nye lyttere til Zappa-katalogen ved å la unge musikere (og Zappa-fans) velge låter. Interessant nok valgte ingen av dem «Bobby Brown Goes Down», låten Zappa uverdig nok huskes mest for i Norge.

FRANK ZAPPAS LIVSMOTTO var hentet fra den franske forfatteren Gustave Flaubert: «Vær normal og ordentlig i ditt liv, slik at du kan være voldelig og original i din kunst.» Han var dessuten et godt eksempel på at man ikke skal skue hunden på hårene. Denne kreative urokråka så ved første øyekast ut som en fryktinngytende villmann, med den enorme nesa og den store barten. Men han var høyst reflektert og intelligent, en seriøs komponist og en velartikulert gitarist.

Zappa leverte nådeløse kommentarer til høyre og venstre, og selv om han så ut som en representant for amerikansk motkultur, hatet han republikanere og hippier med like stor glød. I tillegg levde han et streit familieliv med kone og fire barn - han og Gail giftet seg i 1969 og holdt sammen til han døde. Narkotika tok han sterk avstand fra. Han var en beinhard forkjemper for ytringsfriheten, og antakelig har heller ingen artist av hans status grisepratet så mye i tekstene sine.

Men viktigst for ham var musikken. Og la oss avslutte med et Zappa-sitat fra albumet «Joe's Garage»:

«Informasjon er ikke kunnskap. Kunnskap er ikke visdom. Visdom er ikke sannhet. Sannhet er ikke skjønnhet. Skjønnhet er ikke kjærlighet. Kjærlighet er ikke musikk. Musikk er DET BESTE.»