Den lille arier

Det går en lang linje bakover i historien fra bildet av arier-aspiranten i uniform på Boot Boys' hjemmeside og til «Ekstremismens tidsalder».

STATSMINISTER Jens Stoltenberg sier at drapet på 15-årige Benjamin Hermansen på Holmlia seint fredag kveld er et tidsskille. Altså en overgang til en virkelighet der mennesker kan bli myrdet på grunn av sin hudfarge eller kulturelle tilhørighet. En kraftig mobilisering er i gang for å stoppe denne utviklingen.

På hjemmesiden til Boot Boys ser jeg inn i ansiktet på en hodebarbert ungdom som ikke klarer å fylle ut den uniformen han er dresset opp i, og jeg lurer på hva som gikk for seg inne i hodet hans da bildet ble tatt. Hjelper det på følelsen av å være litt stakkarslig å kle seg opp i en tysk uniform fra den andre verdenskrigen og stille seg opp foran et rødt flagg med et svart hakekors? Hvem er det han vil forestille? Hvor farlig er han?

Min første tanke er at han er komisk. Det inntrykket forsterkes av de andre bildene på hjemmesiden fra noen ynkelige demonstrasjoner, en fest i friluft med fulle folk, og av en hundeeier som over hele ryggtavla har tatovert Hitlers ørn med hakekors, bokstaver på rumpeballene og trynet til bikkja på innsiden av underarmen.

I en pamflett finner jeg denne såre, lengtende meldingen som beskriver følelsene hos ungdommen som slutter seg til Boot Boys: «De blir kvalme når de ser pene norske jenter kaste bort sin største gave, den gaven det er å kunne føde et hvitt barn, ved å besudle sitt blod, sin arv, hele sin familie med å ha fysisk nærhet til innvandrere. Det finnes ikke noe verre enn en hvit jente som er sammen med en innvandrer. Hun er tapt for all framtid.»

Den hjelpeløse skribenten har tøffet seg i alle retninger før han i dette avsnittet avslører at det som driver hatet i ham, er hans egen og kameratenes følelse av å komme til kort.

Trøsten har han funnet i denne foreningen som har knyttet seg til det internasjonale nettverket av rasehatere du nå kan følge på Internett. Fra Boot Boys kommer du til den offisielle minnesiden for Rudolf Hess, David Irvings Action Report, Rasekampen, National Alliance, Vigrid, White Aryan Resistance og Odins folk. For å nevne noe. Går du videre fra disse kommer du til amerikanske rasister og nazister, nynazister i Tyskland og rasister i England, der fulle fotballpøbler var de første skinheads.

Det står et brøl av glødende hat mot svarte mennesker generelt og jøder spesielt fra disse sidene. De er en ideologisk svinesti i moderne teknologi.

NÅR DU GRAVER bak de gotiske bokstavene og taggete s-er formet som lyn, er det puslinger som dukker fram. Det inntrykket bekreftes og forsterkes av å tenke på noen av de kjente norske høyreekstremistene. Du må være hjernevasket for å se det feiende og flotte ved Erik Blücher eller Bastian Heide, Jack Kjuus, Georg Farre, Tor Petter Hadland, Ole Krogstad, Johnny Olsen eller Arne Myrdal som alle til ulike tider og i forskjellige organisasjoner har båret den ariske stafettpinnen en etappe.

Men den hjemmelagede terroren vi hittil har hatt i Norge, har røtter i miljøene rundt denne trøstesløse forsamlingen. Petter Christian Kyvik var medlem av noe som ble kalt «Aksjonsgruppen» i Erik Blüchers Norsk Front, og skadet et menneske med en sprengladning som han slengte inn i 1. mai-toget i Oslo sentrum 1979. Ole Krogstad er Boot Boys' grunnlegger. Han var en av dem som sto bak sprengstoffattentatet mot Nor-moskeen 14. mai i 1985.

DET GÅR EN LANG linje bakover i historien fra bildet av arier-aspiranten i uniform på Boot Boys' hjemmeside og til det forrige århundre som historikeren Eric Hobsbawm har kalt «Ekstremismens tidsalder». Nazismen forsvant ikke etter folkemordet på jødene og Hitler-Tysklands militære nederlag, men gikk under jorda. Et nettverk av mer eller mindre hemmelige og fordekte naziorganisasjoner har vært aktive i alle årene etter krigen, også her i landet. I sin bok «Arvtakerne» dokumenterer Per Bangsund forbindelsen mellom gammelnazistene og de som den gang var de nye nazistene, med Blücher i spissen. En skribent fra den nyeste generasjonen nazister kaller Blücher kjærlig for «gamle far» i et referat fra yngelens feiring av 110-årsdagen til «vår alles fører» Adolf Hitler.

Nå leter politiet etter den drapssiktede 19-åringen Joe Erling Jahr i miljøet rundt Blücher i Sverige. Dersom bevisene er sterke nok til å videreføre siktelsen for overlagt drap i en tiltale, og domstolen til slutt avsier en fellende dom, betyr det at både politiet, voldsforskerne og alle vi andre på nytt undervurderte hvor farlige de var, kameratene til den lille arier i den tyske uniformen.

Artikkelforfatteren er medarbeider i Dagbladets lederavdeling.