Debatt: Cruise-sommeren

Den lokale motstanden må få konsekvenser

Miljøpartiene og norske kystkommuner må stå samlet mot den fossile cruisenæringen.

KRITISK TIL LANDSTRØM: Skal man etablere landstrømanlegg på alle cruisehavner i Vestland risikerer vi å bruke opptil noen milliarder av skattebetalerens penger på et klimatiltak med minimal effekt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
KRITISK TIL LANDSTRØM: Skal man etablere landstrømanlegg på alle cruisehavner i Vestland risikerer vi å bruke opptil noen milliarder av skattebetalerens penger på et klimatiltak med minimal effekt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Kristian Ridder-NielsenVis mer
Meninger

I Dagbladet 23. juli uttaler Royal Caribbean-sjef Geir Kronbæck at han har fått nok av kritikken mot cruisenæringen. Det er forståelig all den tid han er bekymret for fremtidige inntekter.

Vi i De Grønne mener derimot at den svært berettigede kritikken har kommet altfor sent, og at den så vidt har begynt.

Med nok en sommer på hell er det viktig at vi får omsatt engasjementet i handling før debatten forsvinner ved sesongslutt – slik det skjer hvert år. Tiden er overmoden for en felles front for å få på plass konkrete tiltak: For det første må kommunene få virkemidler som de kan bruke til å håndtere og regulere masseturismen, og hindre dem om de ønsker det.

Samtidig trenger vi at flere partier engasjerer seg for å omstille næringen til å være forenlig med klimamålene, det betyr små elektriske skip, ikke 350 meters dieseldrevne skip med kasino, svømmebasseng og litt landstrøm attåt. Mange reiser dessuten med fly, også interkontinentalt, for å komme til cruisedestinasjonen.

Til sammen kan derfor en cruiseturist slippe ut opptil fire ganger så mye som en flyreisende over samme distanse – avhengig av skipet.

Denne formen for turisme er ikke bare dårlig nytt for klima: Cruiseturistene legger igjen lite penger.

Inntektene tilfaller rike redere som bor i skatteparadis. Arbeidsforholdene er ikke etter norsk standard, og lønnen lav. Cruisehavnene tar opp verdifullt areal i sentrum av norske byer og bygder som kunne blitt brukt langt bedre. Antallet turister og busser som skysser dem rundt omkring skaper trengsel og dårlig stemning, samtidig som skipene slipper ut giftige avgasser.

Så klart finnes det butikker og lokalt næringsliv som tjener penger på cruiseturistene, det skulle bare mangle når volumet av turister er såpass stort, men det er få eller ingen næringer som kommer så negativt ut på bunnlinjen til storsamfunnet som cruisenæringen. Når selv reiselivsbransjen slår alarm, er det rart nærings- og regjeringspartiet Høyre ikke er mer villig til å gjøre noe med problemet fra regjeringshold.

Skal vi klare omstillingen til en cruisenæring som er forenlig med klimamålene, altså små elektriske fartøy uten kasino, trenger vi at alle partiene som er opptatt av miljø står sammen. Dessverre opplever vi at både SV og Venstre svikter, spesielt her vestpå.

Venstre-ordfører Alfred Bjørlo åpnet opp for cruisetrafikk i Eid, ikke uten motstand lokalt, uten å ha på plass landstrøm eller en plan for å redusere utslippene. Et viktig skritt mot nullutslippssamfunnet er ifølge Vestland SV landstrømanlegg på alle cruisehavner. Bergens klimabyråd Julie Andersland fra Venstre mangler virkemidler for å begrense antall cruisebåter, men har et naivt håp om at en dialog med rederiene skal være løsningen.

Disse løsningene får oss ikke i mål. Den nye havneloven gjør det nemlig svært utfordrende å begrense cruisetrafikken for kommunene, om ikke umulig. Det er skuffende at Venstre heller ikke her har fått gjennomslag i regjeringen.

Om kommunene hadde fått verktøy til å styre cruisetrafikken ville det vært en styrking av lokaldemokratiet. Det er besynderlig at noe så inngripende som sjenerende masseturisme som forurenser bomiljøet til folk, ikke skal kunne reguleres av lokalt folkevalgte. Likevel har verken denne, eller tidligere regjeringer, løftet en finger for å gi kommunene mulighet til å begrense den forurensende cruisenæringen.

Tiltaket som gjenstår for cruisekritiske kommuner, og som De Grønne er alene om å mene i Bergen, er å omregulere cruisehavnen i sentrum til langt bedre formål: Bolig, næring, kultur og sjøpromenade.

De som ønsker fortsatt vekst i cruisenæringen har lenge pekt mot landstrøm, noe som løser enkelte utfordringer knyttet til lokal forurensing, men ikke de store klimagassutslippene.

Ifølge Enova er klimaeffekten marginal, de store utslippene knyttet til skipene skjer på havet. Videre vil særlig små kystkommuner med begrenset kraftnett kjenne på den kraftig økte etterspørselen. Skal man klare å imøtegå det økte behovet, vil det ifølge Enovas administrerende direktør kunne kreve investeringer på flere hundre millioner kroner.

Skal man, som SV foreslår, etablere landstrømanlegg på alle cruisehavner i Vestland risikerer vi å bruke opptil noen milliarder av skattebetalerens penger på et klimatiltak med minimal effekt.

Kritikken mot cruiseturismen må nødvendigvis være hard: Trengselen er stor, luften skitnes til, naturens grenser utfordres, og folk er lei. Det er på tide at den lokale motstanden mot næringen blir omsatt til politisk handling.

Vi har ikke råd til enda et år hvor sommerens cruiseengasjement dør ut så snart høsten kommer og skipene forsvinner. Nå må miljøpartiene og norske kystkommuner stå samlet mot den fossile cruisenæringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.