Den lunefulle ulydigheten

Krig og slaveri kan ikke støttes.

THOREAU var den som leverte begerepet sivil ulydighet - i protest mot krig og slaveri. FOTO fra boka
THOREAU var den som leverte begerepet sivil ulydighet - i protest mot krig og slaveri. FOTO fra boka Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Sivil ulydighet er et lunefullt, paradoksalt begrep som til tider er blitt løftet fram som en fane for individuelle eller kollektive opprørere mot en urettferdig orden. Den eventuelle retten til ulydighet er et statsvitenskapelig og juridisk grunnproblem, og det har vært diskutert i tusener av år.

Når fyrsten er en tyrann, er da borgerne forpliktet til å følge loven?

Og hvis ikke, hvilke lover skal borgerne heller følge? Kan man utforme sine egne lover? Kan alle gjøre det, eller bare særskilt innsiktsfulle individer?

En tid herjet av vold Ikke minst i vår voldsherjede tid, med dype rystelser i regimer av ulik farge og ideologi, er spørsmålet om opprør og lydighet brennaktuelt. Det er lett å være enig i at det er riktig å være ulydig og endog gjøre opprør mot autoritære fyrster i bananrepublikker eller oligarkiske sultanater, samtidig som det er like lett å være enig i at selvutnevnte kommandører av fiktive ridderordener ikke kan gjøre som de vil for å bekjempe den multimarxistiske femikultureliten — eller hva det nå var igjen. Men så er det alle mellomtilfellene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer