PÅ GRENSEN:  Palestinere betrakter israelske soldater over gjerdet som skiller Israel fra Gaza-stripen. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
PÅ GRENSEN: Palestinere betrakter israelske soldater over gjerdet som skiller Israel fra Gaza-stripen. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Den magiske datoen

29. november 1947 vedtok FN delingsplanen som førte til opprettelsen av staten Israel. I morgen, på dagen 65 år seinere, går palestinerne til FN for å be om status som observatørland, skriver Jan-Erik Smilden.

NÅR PRESIDENT Mahmoud Abbas i morgen legger fram det palestinske forslaget om å få observatørstatus som et land i FNs hovedforsamling, vil trolig rundt 150 av de 193 medlemslandene stemme for. Det vil bety en oppgradering av palestinernes forhold til FN.

Men Abbas tar en sjanse. USA har truet med økonomiske represalier, israelske statsråder har sagt at de vil annektere de delene av Vestbredden der det er israelske bosettinger og at de vil holde tilbake skatteinntekter, innbetalt av palestinere som jobber i Israel.

Datoen i morgen er neppe tilfeldig valgt. Den er en merkedag i israelsk historie fordi Hovedforsamlingen den gang vedtok delingsplanen for Palestina som FNs spesialkomité for Midtøsten, UNSCOP, hadde lagt fram. Dette vedtaket førte til krig mellom palestinerne og jødene i det daværende Palestina, men jødenes seier gjorde at staten Israel ble opprettet 14. mai året etter. Morgendagens avstemning vil ikke føre til krig, men heller ikke til at det blir opprettet en egen palestinsk stat.

UNSCOP ble dannet gjennom en ekstraordinær generalforsamling i FN, innkalt av daværende generalsekretær Trygve Lie. Representanter for de 11 medlemslandene dro til Midtøsten for å komme fram til et forslag til løsning på konflikten mellom jødene og palestinerne. Palestinerne og araberstatene var svært så lunkne fordi de overhodet ikke ønsket noen jødisk stat. På jødisk side ble imidlertid UNSCOP-representantene hjertelig mottatt av en svært så godt forberedt ledelse som tok alle midler i bruk. For å vite hvor de forskjellige landene sto, ble de utenlandske komitémedlemmenes rom avlyttet, skriver professor Hilde Henriksen Waage i sin nye bok «Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten», som kommer i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEDLEMSLANDENE i UNSCOP delte seg i to med et majoritets- og et minoritetsforslag, et klart bevis på hvor kontroversiell denne saken var. 25. november var det prøveavstemning om majoritetsforslaget i FNs hovedforsamling. 25 land stemte for, 13 mot - mens 17 land avholdt seg fra å stemme. For å få det nødvendige to tredels flertall, manglet én stemme.

Nå begynte et kraftig jødisk press, støttet av USA. Amerikanerne truet for eksempel flere land økonomisk, blant annet i Latin-Amerika. 29. november var den egentlige avstemningen. 33 land stemte for, 13 mot og ti avsto. Seieren var sikret.

DETTE FORSLAGET var ikke bindende, da måtte det ha blitt vedtatt i Sikkerhetsrådet. Men det ble ikke sett på som nødvendig, ikke minst fordi både USA og Sovjetunionen i denne saken sto på samme side. Vedtaket gikk ut på å opprette en palestinsk og en israelsk stat, men med Jerusalem og Betlehem under FN-kontroll. En tredel av Palestinas innbyggere var jøder, men jødene fikk likevel tildelt 55 prosent av territoriet. Palestinerne var mildt sagt forbannet og sprengte allerede 30. november en jødisk buss i lufta. I desember var borgerkrigen i gang. I april 1948 bestemte jødene seg for å ta det området de var tiltenkt med makt, noe de også klarte med sin militære overlegenhet. I tillegg tok de blant annet kontrollen over Vest-Jerusalem.

I ETTERTID er det mange palestinere som mener at deres ledere burde ha godtatt delingsplanen. Men nå prøver altså president Mahmoud Abbas å sikre stumpene av en framtidig palestinsk stat ved å gå til FN.

I fjor gikk han til Sikkerhetsrådet med et forslag om at Palestina skulle bli opptatt som fullt medlem av FN. Det forsøket mislyktes. I år går han bare til Hovedforsamlingen, og han snakker ikke om fullt medlemskap, men status som observatørland, slik Vatikanstaten har i dag.

Til tross for at palestinerne vil få omtrent tre firedels flertall, er det usikkert hvor mye dette ikke-bindende vedtaket vil bety. Det åpner for at Palestina kan bli medlem av FNs underorganisasjoner, men skjer det, har USA truet med å trekke sine økonomiske bidrag til disse organisasjonene. Da blir det tvilsomt med noe medlemskap. På plussida kan Abbas notere seg at islamistorganisasjonen Hamas i Gaza nå har gitt sin støtte til forslaget hans.

Hvis Abbas i FN i morgen holder seg til det han har forpliktet seg til tidligere, vil Norge gi ham sin støtte. Men noe av det mest avgjørende for palestinerne er hvor mange EU-land som vil stemme for resolusjonen. EU er sterkt splittet, og palestinerne har den siste tida drevet en intens kampanje i en rekke europeiske land. Men trekker man historien tilbake til 1947, har palestinerne ingen pressmidler og heller ikke USAs støtte. Kanskje kan avstemningen føre til en litt sterkere posisjon for palestinerne internasjonalt. Men det kan også koste dyrt, både politisk og økonomisk.