Den menneskelige umenneskelighet

Det er ikke modernismens skyld at mye av samtidskunsten er pregløs og meningsløs, skriver Håkon Bleken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FØR MAN OVERHODE

kan diskutere hva som er menneskelig eller umenneskelig i kunsten, må man rydde litt opp i begrepene. Det er for eksempel litt naivt å tro - slik enkelte later til - at all figurativ kunst er menneskelig og at all modernisme er umenneskelig. Slik er det ikke. Da ville for eksempel Hitler som gralsridder være mer menneskelig enn Piet Mondrians «Boogie-Woogie», eller Stalins sovjet-realisme mer menneskelig enn Picassos figur-abstraksjoner. Eller Guernica, heller ikke det er vel sjenerende umenneskelig, men modernisme er det.

Altså - så enkelt er det dessverre ikke. Det menneskelige i kunsten er ikke bare et formelt-estetisk spørsmål, men i like stor grad et eksistensielt. Hva er det som gjør en kunstner som Palle Nielsen så dypt menneskelig? På ingen måte bare det at han vil lage menneskelig kunst. Det vil han selvfølgelig også, men det er ikke det avgjørende. Det avgjørende er kunstnerens hele eksistens, hans barndom og ungdom i miljøet omkring Kongens Nytorv, hans engasjement i tidens katastrofer, hans holdning til det opplevde, og slett ikke bare til tilværelsens estetiske side.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.