Den merkeligste hendelse i nordisk historie

Forfatteren PER OLOV ENQUIST ble så fascinert av historien om livlegen til danske kong Christian VII at han skrev en roman om det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Man kan med sikkerhet slå fast at de hoppet til sengs, men hva de sa til hverandre vet man jo ingenting om. Det er diktning, sier Enquist.

Kongens historie er minst like hjerteskjærende som Struensees. Kongens huslærer, Reverdil, har i sin selvbiografi fra ca. 1780 skrevet om Christian VIIs forferdelige oppvekst.

- Det er vanskelig å vite hva som feilte kongen. Jeg har iblant tenkt på Michael Jacksons lek med smågutter når jeg har lest om kongens lek med sin lille hund og med lekekameraten, negerpasjen Moranti. Kanskje hadde Christian VII det vi kaller «minor brain disease». Han bar ikke på noen god arv. Faren hans drakk seg jo i hjel.

- Men man vet at kongen var uhørt begavet. Han var en svært intelligent følelsesperson. Han brevvekslet blant annet med Voltaire og snakket flytende fransk og engelsk. Samtidig var det altså noe feil med skallen hans. Christian VII var konge helt til begynnelsen av 1800-tallet, men på slutten var han bare en lallende gubbe ingen tok hensyn til, sier Enquist.

På tynn is

- Kunne Struensees historie ha endt annerledes?

- Absolutt. For det første skulle han aldri ha satt barn på dronningen. For det andre skulle han ha utarbeidet en politisk analyse som viste hvem som var fiender og hvem som var venner, og ut fra dette laget en politisk strategi.

Enquist mener frykten for opplysningstankene, som spredte seg fra encyklopedistene i Frankrike, var sterk. Altona, hvor Struensee praktiserte som lege før han ble ansatt hos kongen, var på den tida et opplysningssentrum.

- Ser du noe problematisk ved det å skrive en roman bygd på historiske fakta?

- Oh, yes! Man går alltid på tynn is. Det er både estetiske og etiske problemer ved et slikt prosjekt. Men, dette er jo ingen dokumentarroman som for eksempel «Legionærene» (romanen Enquist fikk Nordisk Råds litteraturpris for i 1969). I «Livlegens besøk» skriver jeg ikke om personer som fremdeles lever. Der unnslipper jeg jo et problem.

Enquist har ikke fått en eneste kommentar eller innvending til «Livlegens besøk» og måten han har utført historisk-roman-sjangeren på.

Blir trolig film

Da forlaget Samleren først skulle gi ut «Livlegens besøk» på dansk, ble den trykt i et opplag på 2000. Nå er den solgt i 74000 eksemplarer i Danmark.

Enquist tror grunnen til at «Livlegens besøk» har blitt så populær er at historien om Struensee både er spennende og overraskende.

Enquist har allerede fått henvendelser fra Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike om å lage film av romanen.

- Det blir nok film, men da vil jeg skrive filmmanus selv. I utgangspunktet tenkte jeg at historien både kunne bli et teaterstykke og en film, men jeg er veldig glad det ble en roman.

Aldri psykoanalyse

Enquist skrev i sin tid manuset til Jan Troells film «Hamsun» fra 1996. Nå er han rystet over diskusjonen om man skal offentliggjøre journalen fra Hamsuns tidlige psykoanalyse.

- Dette gir alle forfattere en god grunn til aldri å gå i psykoanalyse, sier Enquist. Selv har han ikke gått i psykoanalyse, og kommer heller ikke til å gjøre det. Brev har han ikke skrevet siden 1978.

Enquist gjør det altså ikke enkelt for den som om hundre år skal skrive en historisk roman om den svenske forfatteren P.O. Enquist.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer