Den mest myteomspunne av alle fisker

«Alle» vil ha «Åleevangeliet».

MYSTISK FISK: Europeisk ål fotografert i en elv i Leicestershire i England, langt, langt unna Sargassohavet, der ålen etter sigende både blir født og dør. Foto: NTB SCANPIX
MYSTISK FISK: Europeisk ål fotografert i en elv i Leicestershire i England, langt, langt unna Sargassohavet, der ålen etter sigende både blir født og dør. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Det er unektelig noe både skremmende og fascinerende ved ålen, Anguilla anguilla, denne langstrakte fisken med underbitt og knappenålsstore øyne som svømmer i bekkefar og elver, og som nattetider går i land, feit og sleip og slimete, på jakt etter snegler og små fuglunger. Og har vi ikke hørt nifse historier om ål som levde, gule av elde, på bunnen av brønner i hundre år...

Danskene elsker røkt ål og akevitt. Men det måtte en svenske til for å skrive den store, internasjonale åleboken: Debutanten Patrik Svensson, som er født i 1972 og arbeider som journalist i avisen Sydseveskan, har foreløpig solgt «Åleevangeliet» til 22 land, og i bokbransjen går det rykter om heftige dragkamper og ville budrunder blant forleggere i USA.

Fortjent? Ja!

La gå at Patrik Svensson treffer en trend i tiden; forlagene pøser på med populærvitenskapelige bøker om saltets historie, bienes liv og hjernen som stjernen.

Jeg synes ikke at han som kan måle seg med Morten Strøknes og jakten på håkjerringa, enn si storheter som J.A. Bakers klassiske naturpoesi om vandrefalken. Nei.

Men la det straks være sagt at Svensson forsvarer sin plass i sjangerens fremre rekker, og at «Åleevangeliet» er en velskrevet og opplysende bok. Idehistoriske aspekter er blandet med barndoms minner om en taus og traust pappa på ålefiske - med rik anledning til refleksjoner over hvor grensen går mellom liv og død.

Selv liker ikke forfatteren å spise ål, han liker heller ikke synet av ålen som, flådd og renset, vrir seg i stekepanna. «Det är fettigt och gott», sa faren.

Ateisten Svensson bekjenner at han begynte å tvile på fornuftens evangelium da han ved selvsyn opplevde at en død ål fikk nytt liv, som en slags fiskenes Lasarus, i en bøtte med vann, svensk vann.

Allerede Aristotels

Det sies at ålen er den mest mystiske og myteomspunne av alle fisker, og allerede Aristotels engasjerte seg i det store ukjente spørsmål som var ålens formering. Han gransket og dissekerte, og konkluderte med at forplantningen måtte skje som følge av en forvandling av leire og mudder. Et gjennombrudd kom i 1777, da den italienske forskeren Carlo Mondini for første gang påviste hunnålens forplantningsorgan. Men var da ålen en hermafroditt? Den 19 år gamle Sigmund Freud jaktet en periode i Trieste fruktesløst på ålens testikler, før han ga seg hen til kastrasjonsteoriene og ødipuskomplekset.

Det var danskene, her har vi dem igjen, som skulle gjøre den neste store oppdagelsen, funnet av ørsmå ålelarver i havet.

Spør du folk flest hvilket hav, vil de svare Sargassohavet; det har de da lest om i Donald og sett på TV. Men sannheten er at ingen har observert en ål som fødes eller dør i tangmassene nord for Cuba. Vandre gjør den, ålen, over enorme avstander. Men hemmelighetene tar den med seg.