MEDIEKRISE:  Avstanden mellom medias selvbilde og den folkelige oppfatningen er himmelvid. Frimand Pløsen er manifestasjonen på mediekrisen. Foto: Maipo Film AS. Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa
MEDIEKRISE: Avstanden mellom medias selvbilde og den folkelige oppfatningen er himmelvid. Frimand Pløsen er manifestasjonen på mediekrisen. Foto: Maipo Film AS. Solan og Ludvig - Jul i FlåklypaVis mer

Den moderne idiot

En halv million nordmenn har gapskrattet av Flåklypa Tidenes redaktør Frimand Pløsen, vår tids perfekte skurk.

Kommentar

Hvem er denne karen med den arrogante livsholdningen, som prater forfinet og smykker seg selv med samfunnsansvar mens forsiden skriker «NÅ KOMMER SNØEN!»? Jo, det er skurken i den nye «Jul i Flåklypa»-filmen. Redaktør Frimand Pløsen paraderer gjennom gatene i Flåklypa med nesa i sky, mens lokalbefolkningen spotter og håner. Det biter ikke på ham, han føyser dem vekk. Han avdekket tidligere korrupsjon i kommunen, var den første reporter gjennom Berlinmuren - men nå ser han ned i sin slunkne pengekasse og forsøker seg på stadig nye varianter av snøoppslag i lokalavisa Flåklypa Tidene. Han er resignert, fullstendig uten vilje eller interesse for å komme ut av krisa på annen måte enn ved å dyrke kynismen, overdrivelsene - og rein løgn. Han er en komplett tosk, den moderne idiot - med et selvbilde som tilhører fortida.

Alle pressefolk vet innerst inne at journalister har mindre tillit enn bilselgere, men det forsøker vi å skyve helt bakerst i bevisstheten. Vi framhever heller vårt bidrag til samfunnsdebatten, som voktere av det frie ord. På gode dager (og som trøst på de dårlige) kjeler vi med tanken på at vi alle egentlig er gravejournalister som Bob Woodward, Carl Bernstein. Eller Clark Kent - kanskje til og med Peter Parker, selv om Spidermans alter ego riktig nok er pressefotograf.

Frimand Pløsen er nåtidens variant av en annen litterær presseskurk: Hamsuns Redaktør Lynge. Den selvrettferdige, pompøse viktigper - som selvsagt egentlig er en ignorant. Det er avisa som rettferdiggjør hans makt, ikke hans sjelsevner - som er mangelfulle. I Pløsens tilfelle er dette beskrevet på sedvanlig aukrustsk vis: han holder seg oppe ved hjelp av stivtøy. Han mangler selvsagt en avgjørende menneskelig detalj: ryggrad.

En halv million nordmenn har allerede sett filmen, og det som er litt forstyrrende (for en avismann) er at manusforfatterne har truffet blink. Avstanden mellom medias selvbilde og den folkelige oppfatningen, er himmelvid. Timingen er perfekt, nå som redaksjonene kaver etter å fylle lommene med nye inntekter ettersom gamle forretningsmodeller svikter. Filmen kan selvsagt ikke ta for seg strukturelle endringer i mediemarkedet, men hvem bryr seg vel egentlig om dem? Mediefolk, stort sett. Lesere ser etter interessant innhold og nyheter.

Frimand Pløsen er et skrekkens eksempel, og som i alle tragedier er det noe å lære. En ting har Pløsen riktignok rett i: væroppslag selger. Men akkurat i dag har du lov til å humre litt av at vårt hovedoppslag er: «NÅ BLIR DET VÆRKAOS».