KOMMENTARER

Den myndige borger

Hvem var og hvem er kvalifisert til å holde den demokratiske makt i sine hender? Dette er et sentralt spørsmål under grunnlovsjubileet.

1814:  "Riksforsamlingen på Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland. Malerietergeland som henger i Stortingssalen.Foto: NTB Scanpix
1814: "Riksforsamlingen på Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland. Malerietergeland som henger i Stortingssalen.Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I september i fjor stemte nesten 78 prosent av oss ved stortingsvalget. Statsstyret opptar oss. Men hva skjer etterpå? Er alt dermed gjort fra vår side? Er vår mulighet til politisk deltakelse dermed uttømt? Bidrar vi til å løse tidas største utfordringer, eller bidrar vi til problemene?Grunnlovsjubileet skal ifølge mandatet fra Stortinget «formidle kunnskap om, skape bevissthet om og legge til rette for debatt om de verdier og prinsipper som det liberale demokratiet bygger på». Det må bety at vi skal bli enda mer aktive og dermed bedre borgere, og legge til rette for ei enda bedre framtid.

Stortinget henvender seg til oss alle. Det anser vi som en selvfølge i vår tid. De formelle rettighetene er utformet slik at alle norske borgere over 18 år kan stemme, det stilles ingen krav til kunnskap, tenkeevne eller dømmekraft. Eller mer positivt: De som har utformet reglene, våre valgte representanter, forutsetter at jeg som myndig menneske også er en selvstendig tenkende borger. Slik var det ikke i 1814 og gjennom nesten halvparten av de 200 år det jubileres for i år. Fedrene på Eidsvoll var barn av sin tid. De trodde på folkestyret, men den borgeren som skulle delta måtte være kompetent til å utøve politikk på grunnlag av definerte kriterier. En slik kompetanse kunne erverves gjennom utdanning og erfaring fra statsstyret. Embetsmenn var derfor kompetent. Det var også de som hadde eiendom registrert i skattematrikkelen. Stemmeretten ble knyttet til skatt, det vil si jord på landsbygda, hus og borgerskap i byene, og de var menn. På mange måter skapte Grunnloven et agrar-demokrati. Det var naturlig siden over 90 prosent av befolkningen bodde på landet og var knyttet til jord. Det var denne eliten som også bestemte det meste på Eidsvoll, og de ble de selvsagte lederne i det unge demokratiet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer