BA OM MER: NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, ba om mer penger til forsvarssamarbeid på NHOs årskonferanse, 2019. Her med Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
BA OM MER: NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, ba om mer penger til forsvarssamarbeid på NHOs årskonferanse, 2019. Her med Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

NHOs årskonferanse:

Den naive, selvopptatte nordmannen graver sin egen grav

Vi får ikke verden til å tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss verden.

Kommentar

Språklig folkeskikk tilser at man ikke skal nevne seg selv først i en oppramsing. Det heter ikke «jeg og Erna», men «Erna og jeg.»

NHOs årskonferanse, som gikk av stabelen i dag, heter «Vi og Verden», ikke «Verden og Oss.»

Det er et godt eksempel på uskyldig norsk naivitet (eller selvopptatthet), selv om jeg ikke tror NHO har hatt noen intensjon om å legge noe mer i det. Vi er oss selv nok. Som Katja Lehland, HR-direktør i det kinesiskeide Elkem, sa fra scenen:

«Vi må passe oss for ikke å bli selvgode her oppe i nord.»

For samme direktør har helt rett: «Vi er nordmenn, men først og fremst verdensborgere.» Enten vi vil det eller ei. Vi får ikke verden til å tilpasse seg oss. Vi må tilpasse oss verden.

Det er denne sårbarheten og mangel på innflytelse som bør ligge til grunn for hvordan Norge velger å orientere seg mot verden. På samme måte som klimaendringer ikke kjenner noen landegrenser, har det oppstått en rekke problemer i dagens samfunn som ikke lar seg løse av hvert enkelt land alene.

Norge er ingen hvemsomhelst i på den internasjonale scene, men våre muligheter til å hevde norske interesser i møte med stormakter og sterke allianser ligger i andres nåde. Antakeligvis langt oftere enn vi liker å innrømme.

Norge er avhengig av at andre land respekterer et felles sett med spilleregler. Hvis alle er enige om standarder og avtaleverk, samt har tillit til at de overholdes, kan selv små land konkurrere med store. Sikt skaper forutsigbarhet og trygghet som gjør det mulig for norske bedrifter å risikere store investeringer, uten frykt for å bli dominert ut av konkurransen seinere.

EØS-avtalen er et slik rammeverk. En trygg havn for investeringer, ettersom vi har overnasjonale domstoler som sørger for at avtalepartnerne våre ikke jukser. Aberet er at vi oppgir suverenitet for å få lov til å delta. På samme måte som i alle andre typer avtaler har vi vektet våre egne interesser slik at det er et bytte vi er villig til å gjøre.

Slik baker vi den økonomiske kaka vår større, som igjen gjør at vi kan investere i egen velferd, eller bruke penger på å løse verdensproblemer som også angår oss.

NHOs årskonferanse er sentrert rundt frykten for at oppslutningen rundt denne måten å veie interesser og muligheter på er under press. Det er en uro jeg deler med NHO. Selv om undersøkelser viser at et stort flertall i Norge støtter opp under EØS-avtalen, er opposisjonen stadig mer høylytt. Ofte, mener jeg, med lettvint argumentasjon og mangel på alternativer.

For selv om Norge i den store sammenhengen er et lite land, bør vi ha store ambisjoner. Fordi vi ikke får løst problemer alene, må vi søke å løse dem med andre. Det krever samarbeid og kompromisser. Vi må gi og ta. Norsk deltakelse i det europeiske fellesskapet kan ikke baseres på at noen interesser alltid skal vinne, enten det er fagbevegelsen eller næringslivet.

Men får å få til noe trenger vi også en plass rundt bordet. EØS-avtalen er utenforskap. EU-medlemskap gir medbestemmelse. Få stemmer i den store sammenhengen, men muligheten til å snakke med høy røst for å sette dagsorden for resten av Europa.

Proteksjonister har mye motstand i seg, men få svar på hvordan Norge skal vinne fram internasjonalt uten å delta i forpliktende samarbeid med andre. Vi trenger hjelp fra andre for å takle problemer som flyktningkriser (herunder skatteflyktninger, som kanskje er mest nærliggende for næringslivstoppene samlet i Oslo Spektrum), migrasjon, terror, og et tilspisset internasjonalt klima.

Proteksjonisme og populisme er, som NHO-presidenten sa det i sin tale, reaksjoner, ikke løsninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.