Lederen  av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, svarer Manifest på kritikken av den første rapporten som ble levert forrige uke.
Foto: NTB scanpix
Lederen av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, svarer Manifest på kritikken av den første rapporten som ble levert forrige uke. Foto: NTB scanpixVis mer

Den nordiske modellen vil ikke forsvinne

Produktivitetskommisjonen foreslår ikke å rive ned vår samfunnsmodell, men vil ta utgangspunkt i dens sterke sider for å bygge videre.

Meninger

Manifest-medarbeiderne Gunnesdal og Wangberg har et innlegg i Dagbladet onsdag 11. februar, som sannsynligvis stort sett ble skrevet før vår rapport ble offentlig tilgjengelig ved lunsjtider tirsdag 10. mars. De skriver at «Rapporten er gjennomsyret av et dogmatisk, markedsliberalistisk syn på at mer konkurranse, mindre offentlig eierskap og færre reguleringer av markedet er det som skal til for å sikre økt produktivitet og omstilling. Vår sterke offentlige sektor, fellesskapsløsningene våre og reguleringene av markedskreftene blir sett på som et onde av Produktivitetskommisjonen, selv om disse faktorene har vært avgjørende for at Norge i dag er i verdenstoppen når det gjelder produktivitet og evnen til omstilling. »

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen, som står i sterk kontrast til hva som står i rapportens sammendrag under tittelen: «Utgangspunktet for å møte utfordringene er godt». Der beskrives den gode evne norsk næringsliv har vist til omstillinger de siste tiårene. Den gode evne til å klare omstillinger setter kommisjonen i sammenheng med de universelle velferdsordninger som skaper trygghet for arbeidstakerne og bidrar til høy produktivitetsvekst og små inntektsforskjeller. Vi legger vekt på gode samfunnsinstitusjoner og en høy grad av tillit mellom mennesker og myndigheter, til at avtaler blir etterlevd og kontrakter oppfylt.

Kommisjonen foreslår ikke å rive ned den nordiske modellen, men ta utgangspunkt i dens sterke sider. Vi kan ikke opprettholde vårt høye inntektsnivå etter hvert som impulsene fra oljesektoren blir svakere, uten å heve produktiviteten i andre næringer. Med mindre offentlige inntekter fra olje, vil vi måtte se nøyere på ressursbruken i offentlig sektor, slik at vi får mest mulig utdanning, samferdsel og andre ytelser igjen for pengene. Tilsvarende prosesser har pågått i andre nordiske land de siste årene, uten at den nordiske modell er blitt borte av den grunn.