Den nordiske modellen

POLITIKK: Den norske/nordiske modellen er etablert gjennom mange år i samspill og balanse mellom privat næringsliv, det sivile samfunn og offentlig sektor. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen har hatt en viktig rolle i dette, men det er historieforfalskning når leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, (Dagbladet 3/9) og andre sosialdemokrater forsøker å ta eneeierskap til modellen og verdiene den er tuftet på. Venstre la mye av grunnlaget i sin storhetstid, og etter 1965 har ulike borgerlige regjeringer og enkeltpartier vært helt avgjørende for det samfunn vi har i dag.

Ifølge Davidsen er «de politiske angrepene på fagbevegelsen» en trussel mot hele samfunnsbygningen, og han blander Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i en saus. Han klarer derfor ikke å skille mellom kritikk av et demokratisk uryddig samrøre mellom toppene i LO, Ap og Regjeringen – og synet på fagbevegelsens rolle i sin alminnelighet. Venstre er FOR en sterk fagbevegelse, men vi er også for likebehandling av organisasjoner og ryddige roller mellom aktørene i demokratiet. Vi tror LO ville ha vært en bedre fagorganisasjon hvis den hadde unnlatt å redusere seg selv til partilag av Ap.

Den norske modellen kan like gjerne kalles sosialliberal som sosialdemokratisk. Vi har en utadvendt markedsøkonomi, en sterk, men likevel begrenset offentlig sektor, en rettsstat og et sivilt samfunn. Mer sosialisme er en like stor trussel mot dette systemet som FrPs høyreliberalisme. Det ligger i sakens natur (medlemmenes interesser) at LO er mer opptatt av eksisterende arbeidsplasser enn å skape nye, og på mange områder er en konservativ kraft. Ikke minst gjelder det i miljøpolitikken. LOs krav til reformer som tjener lønnstagernes interesser kan også komme på bekostning av tiltak for mennesker utenfor arbeidslivet – som trenger samfunnets støtte mer.

I synet på uhemmet offentlig vekst og statlig styring har venstresiden og FrP mer felles enn de vil innrømme. Men uten liberale krav til balanse i økonomien, reformer for småbedrifter, mer kunnskap og bedre miljø, effektivitet i offentlig sektor, åpenhet mot verden og ja til arbeidsinnvandring – vil systemets bærekraft bli alvorlig svekket.