Den nordiske sexfeiden

SEX: Det er på tide å ta et oppgjør med «lenestols-feministenes» moralisme.

DEBATTEN om kjønn, sex og moral raser i hele Norden. I Danmark diskuteres et nytt lovforslag som skal begrense prostitusjon ved å kriminalisere sexkunder hos kvinner som er offer for trafficking. Et lovforslag Finland allerede har vedtatt. I Danmark diskuteres det dessuten hvorvidt og hvordan man kan begrense pornografien på nettet og på TV, og hvorvidt pornoskuespill og striptease er skadelig og derfor bør begrenses. I Sverige er horekunder blitt kriminaliserte og pornografien er under hard kritikk. Norge er inntil videre det eneste landet i Norden som har gått fri for seksualpolitiske innstramninger. Men det kan snart være slutt. Det norske Likestillings- og diskrimineringsombudet er blitt inspirert av en prostitusjonkampanje fra Københavns Kommune kalt «København mod prostitution» og akter å kjøre en tilsvarende kampanje i Norges tre største byer. Tiden er kommet da Norge skal ruste seg til det store seksualpolitiske slaget. Det vender jeg tilbake til.

NYLIG UTKOM debattboken SEX i grænselandet i Danmark og satte spørsmålstegn ved tendensen til økt kontroll med seksualiteten. Boken taler for større respekt for seksuell mangfoldighet og toleranse overfor seksuelle subkulturer og retten til å føle lyst og begjær. Flere av forfatterne bak boken, herunder meg selv, mente at det var på tide å ta et oppgjør med en feminisme som er dominert av en misforstått moralisme og som er på vei til å forråde kvinnenes frigjøring. Danmark var et av de første land der kvinnefrigjøringen tok fatt og kvinner endelig ble uavhengige av mannens kontroll. Vi fikk P-piller og fri abort. Det betød at kvinner fikk et friere sexliv og bedre kunne planlegge sitt familieliv. Pornografien ble lovlig, og for første gang i historien kom det fokus på kvinners seksuelle tilfredsstillelse. Disse rettighetene og framskrittene er verdt å holde fast ved. Men den nye bevegelsen mot prostitusjon, pornografi og seksuell frihet er også et angrep på kvinnefrigjøringen.

KAMPANJEN «København mod prostitution» er et eksempel på den nye moralismen. Et av kampanjens budskap er at «kvinner tar skade av mange partnere». Det er rett og slett feil. At argumentet om kvinnens dydighet og kroppslige integritet skulle dukke opp igjen etter \'68 og hele kvinnefrigjøringen er en gåte. Et annet argument for at menn skal slutte å besøke prostituerte er at «mange menn som går til prostituerte er gift eller har en kjæreste». Altså at menn skal være dydige og trofaste. Det er moralske pegefingre for alle penga. Og nå er altså kampanjen på vei til Norges storbyer. Sist vi opplevde en seksualdebatt i Norden var i kjølvannet av utgivelsen av debattboken Fittstim , der en gruppe svenske nyfeminister utfordret herskende kjønns-stereotypier og urimelige krav fra et i deres øyne mannsdominert samfunn. Etter den fulgte flere danske antologier, bl.a. Nu er det nok, så er det sagt og De røde sko - feminisme nu . Mesteparten artikler som angrep samfunnets strenge kjønnsnormer og undertrykkende skjønnhetsidealer. Men samtidig så man i bøkene kimen til en moralisme som mistenkeliggjorde kvinners frie seksualitet som et uttrykk for mannens og patriarkatets dominans. Var Fittstim uklar i sitt budskap, var den til gjengjeld tjenlig for kvinnefrigjøringen. Den handlet nemlig ikke om å begrense seksualitet, men om å åpne for et større handlingsrom, der kvinner ikke behøver å likne toppmodeller for å være interessante eller tiltrekkende.

SIDEN TOK debatten en overraskende dreining. Nå gjaldt det ikke lenger å kritisere stereotypiene for å skape mer romslighet. Nå skulle stereotypiene forbys. Og pornofilm uttrykte stereotypiene tydeligst. Med spredte ben byr kvinnene seg frem og i en ydmykende finale tar de i mot «cumshots» der menn spruter sin sæd i ansiktet på kvinnen.

I ET FORSØK på å vise at kritikken i seg selv var stereotyp foreslo enkelte at pornofilm like så vel kunne anses som mannsundertrykkende. De viser menn som tvinges til konstant ereksjon og automatisk sædavgang. Mannekjønnet fremstilles som en parringshingst med galopperende sexlyst. Men hvis pornofilmer er unyanserte og kjønnsstereotype kunne man ikke da arbeide for å forbedre deres kvalitet og kjønnsfremstillinger? Nei, sa kritikerne. De mente at alle bransjer der sex og penger utveksles skulle forbys. Og i mange tilfeller var argumentet basert på en sammenblanding av fenomener som massasje, eskorte, trafficking, pornografi, sexslaveri og striptease, sånn at hele suppa fremstår som kvinneundertrykking.

DET ER NØDVENDIG med motstand hvis vi vil unngå utviklingen av et nordisk sexpoliti. Det var bakgrunnen for vår bok, Sex i grænselandet. Som tittelen antyder, er Danmark et land fullt av begrensninger. Og det blir flere av dem på tross av danskenes påstand om et særlig dansk frisinn og Danmark som Nordens fristed, hvor politisk korrekthet er en by i Sverige. Problemet er at den nye danske bevegelsen er basert på følelser, moral og tro - frem for viten, rettigheter og demokrati. Mottoet er ikke lengre «kvinnens frie valg» eller «sammen er vi sterke». Nå gjelder det at noen kvinner vet best og skal belære resten, det er de jeg kaller «lenestolsfeminister». D.v.s. kvinner fra den øvre middelklasse som hevder å representere kvinner av en sosial klasse de hverken kjenner eller respekterer.

FOR OVER hundre år siden var Norden hjemsted for en debatt som likner våre dagers seksualdebatt. Den såkalte sedelighetsfeiden ble startet av den norske forfatter Bjørnstjerne Bjørnson. Menn, mente han, skulle i likhet med kvinner forbli i sølibat inntil ekteskap. Forfattere fra Sverige og Danmark svarte med å kritisere den borgerlige dobbeltmoral, som hyllet ekteskapelig kjærlighet men samtidig så gjennom fingrene med mennenes utenomekteskapelige forbindelser. Men det var en annen nordmann, nemlig Henrik Ibsen, som slo an fremtidens toner med budskapet om at kvinnens underkuelse i ekteskapet skulle opphøre og at alternativet til den borgerlige kjønnsmoral ikke var mindre, men mer seksuell frihet. I dag står Norden overfor en ny sedelighetsfeide. Frontene er nye, men spørsmålene de samme. Skal vi begrense menn og kvinners seksualitet ut fra følelser, moralisme og stereotyper eller skal vi først og fremst fjerne fattigdommen og undertrykkelsen av de svakeste kvinner, men for øvrig la kvinner og menn selv bestemme deres sexliv? Skal vi moralisere på andres vegne eller skal vi hjelpe kvinner i sexbransjen med å organisere seg og kreve sosiale rettigheter og et liv uten diskriminering?